Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17): Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{Infoboks gard | navn = Lierrønningen under Lier | førstnevnt = 1796 | sokn = Vinger | kommune = Kongsvinger | fylke = Innlandet (Hedmark) | gnr = 24 | bnr = | bruk = 17 ; 19 | type…)
 
mIngen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:
'''Lierrønningen''' var en [[husmannsplass]] og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].
'''Lierrønningen''' var en [[husmannsplass]] og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].


I '''1796''' fikk Jørgen Pedersen bygselseddel på ''«et stykke jord til en plass «oppryddelse og bebyggelse''», og dette var nok opprinnelsen til Lierrønningen søndre. Men Jørgen Pedersen, som vi ellers ikke kjenner mer til, kom antagelig aldri til denne plassen.  
I '''1796''' fikk Jørgen Pedersen bygselseddel på ''«et stykke jord til en plass oppryddelse og bebyggelse''», og dette var nok opprinnelsen til Lierrønningen søndre. Men Jørgen Pedersen, som vi ellers ikke kjenner mer til, kom antagelig aldri til denne plassen.  


Derimot var slo '''Erik Jonsen''' seg til her noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enken Berte Hermansdatter giftet seg med Lars Larsen, som fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre. Schøyen var også eier av Tråstadrønningen, tidligere Lierrønningen nordre, som familien Schøyen eide fram til 1936.  
Derimot var slo '''Erik Jonsen''' seg til her noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enken Berte Hermansdatter giftet seg med Lars Larsen, som fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre. Schøyen var også eier av Tråstadrønningen, tidligere Lierrønningen nordre, som familien Schøyen eide fram til 1936.  


I 1845 tok Lars Larsen svigersønn Paul Hansen Krogsrud over eiendommen med skog. Han solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 solgte dette videre til kaptein Andreas Engelhart.
I 1845 tok Lars Larsens svigersønn Paul Hansen Krogsrud over eiendommen med skog. Han solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 solgte dette videre til kaptein Andreas Engelhart.


Den andre halvpart beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av Holt gard.
Den andre halvpart beholdt Paul Hansen fram til 1877 da den ble solgt til Lorentzo Rynning som da var eier av Holt gard.
Linje 29: Linje 29:
På denne Lierrønningen fødde de i 1875 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og 2 [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>r havre og satte 3 tønner poteter.
På denne Lierrønningen fødde de i 1875 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og 2 [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>r havre og satte 3 tønner poteter.


Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommerne Lorentzo Rynning hadde. Ved oppgjøret boet hans ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 tok den siste Odd Gjems alt og solgte to år etter til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.
Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommerne Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 tok den siste Odd Gjems alt og solgte to år etter til skogselskapet A/S Lier, Varald og Bogen. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.


Under Rynnings tid kom Engebret Engebretsen fra [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] til Lierrønningen som oppsynsmann, og hans eldste sønn Herman fikk senere kjøpt bruket. Mye på bruket ble utbedret både ved nybrottsarbeid og ved restaurering, og Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til bruket.  
Under Rynnings tid kom Engebret Engebretsen fra [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] til Lierrønningen som oppsynsmann, og hans eldste sønn Herman fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og ved restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til bruket.  


Herman Engebretsen døde i 1929, og enken ble sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog (bnr. 29) med 50 skyldøre.  I 1955 overførte Hilda Engebretsen eiendommen til sønnen Hans Reidar som også tok Rønningen som familienavn.
Herman Engebretsen døde i 1929, og enken ble sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog (bnr. 29) med 50 skyldøre.  I 1955 overførte Hilda Engebretsen eiendommen til sønnen Hans Reidar som også tok Rønningen som familienavn.
Linje 54: Linje 54:
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
<references />
Skribenter
21 221

redigeringer