Lierrønningen (Kongsvinger gnr. 24/17): Forskjell mellom sideversjoner

| navn = Lierrønningen under Lier

| kommune = Kongsvinger

| fylke = Innlandet (Hedmark)

| bnr =  

| bruk = 17 ; 19

| type = Småbruk (tidligere husmannsplass)

'''[[Lierrønningen under Lier|Lierrønningen]]''' var en [[husmannsplass]] under [[Lier (Kongsvinger gnr. 24/1)|Lier]] og senere småbruk i tidligere [[Vinger kommune]].

I '''1796''' fikk Jørgen Pedersen bygselseddel på ''«et stykke jord til en plass oppryddelse og bebyggelse''», og dette var nok opprinnelsen til Lierrønningen søndre. Men Jørgen Pedersen, som vi ellers ikke kjenner mer til, kom antagelig aldri til denne plassen.  

Derimot slo '''Erik Jonsen''' seg til her noe senere. Han døde tidlig, allerede i 1815, og enken Berte Hermansdatter giftet seg med Lars Larsen, som fikk kjøpt plassen i 1829 av Ole Schøyen på Tråstad søndre. Schøyen var også eier av Tråstadrønningen, tidligere Lierrønningen nordre, som familien Schøyen eide fram til 1936.  

I 1845 tok Lars Larsens svigersønn Paul Hansen Krogsrud over eiendommen med skog. Han solgte halvparten til veimester Gjems, som i 1848 solgte dette videre til kaptein Andreas Engelhart.

[[Fil:Lierrønningen under Lier gnr. 24 17 Kongsvinger kommune.jpg|miniatyr|353x353px|Lierrønningen.{{Byline|Widerøes Flyveselskap|1959}}|alt=]]

I. Erik Jonsen død 1815 gift med Berte Hermansdatter (1776 – 1845) (4 barn)

II. Lars Larsen (1789 – 1868) gift med enke Berte Hermansdatter Lierrønningen (ovenfor) (3 barn)

III. Paul Hansen Krogsrud født 1816 gift med 1844 Maren Larsdatter Lierrønningen (II, 1) født 1816 (5 barn)

På denne Lierrønningen fødde de i 1875 3 kyr og 4 sauer, sådde 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg og 2 [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>r havre og satte 3 tønner poteter.

Lierrønningen med skogen som hørte til, fulgte de andre eiendommerne Lorentzo Rynning hadde. Da boet ble gjort opp etter han, ble Lierrønningen i 1892 solgt til Gustav og Odd Gjems. I 1900 overtok Odd Gjems alt og solgte to år etter til skogselskapet [[A/S Lier, Varald og Bogen]]. Dermed var Lierrønningen igjen under Lier.  

Under Rynnings tid kom Engebret Engebretsen fra [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]] til Lierrønningen som oppsynsmann, og hans eldste sønn Herman fikk senere kjøpt bruket som nå ble utbedret både ved nybrottsarbeid og ved restaurering. Herman sørget også for at det ble bygd vei fram til bruket.  

Herman Engebretsen døde i 1929, og enken ble sittende med eiendommen som i 1939 ble utvidet med noe skog (bnr. 29) med 50 skyldøre.  I 1955 overførte Hilda Engebretsen eiendommen til sønnen Hans Reidar som også tok Rønningen som familienavn.

I. Engebret Pedersen Kjølsethaugen, Sør-Odal (1836 – 1908) gift med Berte Hans-datter (1836 – 1903) (6 barn)  

|0 mark 76 øre  

== Kilder og litteratur ==

* Lillevold, Eyvind: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180}}. s. 532 f.

* Oppslagsverk: Gravminner i Norge, DIS

* {{Folketelling|pf01038039008057|Paul Hansen, Lierrydningen|1865|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling|pf01052067001953|Paul Hansen, Lierrydrinsgen|1875|Vinger prestegjeld|}}

* {{Folketelling|pf01052733002442|Embret Peders. Lierrønningen, Lierrønningen|1891|Vinger herred|}}

* {{Folketelling|pf01037058001941|Engebret Pedersen, Lierrunningen|1900|Vinger herred|}}

* {{Folketelling|pf01036405001419|Herman Engebretsen, Rydningen (gaard)|1910|Vinger herred|}}

{{Artikkelkoord|60.1536644|N|12.0115309|Ø}}