Lilla Hansen: Forskjell mellom sideversjoner

m
sett inn lenke
(→‎Kilder og referanser: alfabetiserer litteraturlista)
m (sett inn lenke)
Linje 10: Linje 10:
I 1912 startet Lilla Hansen for seg selv i forbindelse med at hun oppførte et stort boligkompleks i Thomas Heftyes gate 42 i Kristiania, den såkalte [[Heftyeterrassen]]. Dette ble hennes gjennombrudd som arkitekt. Hun spesialiserte seg på boliger og omsorgsbygninger, og tegnet blant annet sykehus og tuberkulosehjem på Tolga i Østerdalen (1930) og Norske Kvinners Sanitetsforenings elev- og søsterhjem i Geitmyrsveien i Oslo (1935).  
I 1912 startet Lilla Hansen for seg selv i forbindelse med at hun oppførte et stort boligkompleks i Thomas Heftyes gate 42 i Kristiania, den såkalte [[Heftyeterrassen]]. Dette ble hennes gjennombrudd som arkitekt. Hun spesialiserte seg på boliger og omsorgsbygninger, og tegnet blant annet sykehus og tuberkulosehjem på Tolga i Østerdalen (1930) og Norske Kvinners Sanitetsforenings elev- og søsterhjem i Geitmyrsveien i Oslo (1935).  


Blant boligene hennes kan nevnes villaen i [[Tallak Nielsens gate 1]] i bydelen [[Torstrand]] i Larvik, oppført i 1922 for såpefabrikant [[Erik Marcussen]],  og hjørne-boliggården i Gyldenløves gate 19 i Oslo i 1929. På slutten av 1930-tallet gikk hun inn i et samarbeid med arkitektfirmaet ''Bjercke og Eliassen'' (kjent blant annet for [[Sjømannsskolen (Oslo)|Sjømannsskolen]] i Oslo og [[Sjømennenes minnehall]] i Stavern).  
Blant boligene hennes kan nevnes villaen i [[Tallak Nielsens gate 1]] i bydelen [[Torstrand]] i Larvik, oppført i 1922 for såpefabrikant [[Erik Marcussen]],  og hjørne-boliggården i Gyldenløves gate 19 i Oslo i 1929. På slutten av 1930-tallet gikk hun inn i et samarbeid med arkitektfirmaet [[Andreas Hesselberg Bjercke|''Bjercke og Eliassen'']] (kjent blant annet for [[Sjømannsskolen (Oslo)|Sjømannsskolen]] i Oslo og [[Sjømennenes minnehall]] i Stavern).  


I 1918 er hun i adresseboken for Kristiania oppført med kontor i Tordenskioldsgate 7, og med bosted i Holmenkollen. I adresseboken for 1950 er hun oppført med samme kontoradresse, men med bosted Brone i Asker.
I 1918 er hun i adresseboken for Kristiania oppført med kontor i Tordenskioldsgate 7, og med bosted i Holmenkollen. I adresseboken for 1950 er hun oppført med samme kontoradresse, men med bosted Brone i Asker.
113

redigeringer