Lillehavn (Lindesnes)

Lillehavn er Norges sydligste havn, og ligger på østsiden av Neset, under 3 km nord for Lindesnes fyr i Vest-Agder. Bebyggelsen er ikke svært gammel, trolig kom de første husene på 1880-tallet. Havnen har trolig vært i bruk før dette, men veksten kom først da den første moloen ble bygget. Da kom det mange hus på forholdsvis kort tid. Det etablerte seg næring rundt fiskemottak, fiskeforedling, post, butikker mens i nyere tid har turisme med leiligheter og campingplass vært viktigste næringsgrunnlag. Rutebåten hadde stopp

Grunnen der Lillehavn ligger, tilhører to gårder, Indre og Ytre Fjeldskår og Øvre Våge.

Forretninger og bedrifter i Lillehavn

  • A. S. Abrahamsen, landhandel (opphørte 1913)
  • Lars C. Hansen, landhandel
  • M. R. Fladebø meldte oppstart av landhandel 29. mars 1913 (Morten Ragnvald Fladebø)
  • Syvert Abrahamsen & Søn
  • Abram Gabrielsen, fiskeforretning på Holmen, senere brødrene Gabrielsen & Co
  • Lindesnes Fiskeforretning (Trygve Gabrielsen) etablert 1932
  • Jonni Gabrielsen fabrikk

Fartøyer hjemmehørende i Lillehavn

  • Goxheim 1920-1927
  • Brødrene 1920-1925
  • Gogsheim
  • Gogsheim I bygget 1936 (VA51SR)
  • Gogsheim II 1940
  • Jonni 1944
  • M/S Tove

Havneforhold

Om utbedring av Lillehavn før krigen:

På østsiden av Lindesnes er et centralsted for disse trakter med poståpneri, telegrafstasjon og dampskibsekspedisjon.

Ved havnen bor ca. 20 familier og 7--8 fiskefartøier er hjemmehørende her. Der finnes flere større fiskeforretninger og landhandlere og en rekke norske og svenske fiskere leverer sin fangst til stedets kjøpere.

Havnen som har gode dampskibsforbindelser søkes også av folk fra alle gårdene langs østsiden av Lindesnes. Det foregår fra distriktene omkring et betydelig bankfiske, foruten at det fiskes makrell, hummer og laks. Det er et av de viktigste steder for klippfisktilvirkningen i Vest-Agder, og der saltes betydelige kvanta makrell for eksport til Amerika. I årene 1875-1876 blev det av Havnevesenet bygget en liten dekning på stedet (kfr. Havnevesenets historie, side 78), men havneforholdene er med den store utvikling medget utilfredsstillende, hvorfor det foreligger en rekke andragender og anbefalinger om forbedring av forholdene.

Fra opsittere, fiskere, fiskeriforeninger og andre interesserte foreligger det således andragender i 1895, 1898, 1901, 1902, 1904, 1905, 1909, 1911, 1922 og 1923. Losvesenet, fiskerimyndighetene, herredet og fylket har anbefalt havneforbedringer på stedet. Den første plan blev fremlagt i 1903, hvorefter ny plan først fremkom 1925. Denne som i alt vesentlig ligger til grunn for den endelige plan av 1931, går i hovedtrekk ut på utdypning til - 2,5 m., hovedsakelig bak fangdammer, av havnen nordenfor og vestenfor Lillehavnsholmen, avstengning av "østre gap" mellem denne holme og fastlandet samt dekning mot sydvest med en ca. 65 m. lang molo, som bl. a. muliggjør anlegg av en dekket dampskibskai. Arbeidet er beregnet til ialt kr. 131 000.[1]


Status før krigen:

I Lillehavn hvor Havnevesenet har bygget en mindre skøitehavn som blev fullført i 1935, er der store fiskeforretninger, oljetankanlegg, telegraf, posthus m. v.[2]

Den siste utbedringen av moloen skjedde i 1980.

  1. [1] Stortingsforhandlinger 1932
  2. [2] Stortingsforhandlinger 1939