Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
lenkefiks og litt til
(Tilføyelse) |
m (lenkefiks og litt til) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da sagbuksprivilegiene ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. | '''[[Lillestrøm]]''' vokste fram som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her da sagbuksprivilegiene ble opphevet i 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. | ||
Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. sept.]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene Kjeller og Sørum, og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira]] og [[ Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her. | Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet [[1. sept.]] [[1854]] mellom [[Christiania]] og [[Eidsvoll]], ble den lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene Kjeller og Sørum, og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av sletta var hver vår oversvømmet av vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira]] og [[Nitelva]] som rant ut i [[Øyeren]]. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her. | ||
Lillestrøm var en del av [[Skedsmo kommune]] fram til 1908. Regjeringen bestemte at fra 1878 skulle tettstedet ha avgrenset selvstyre med navnet [[Lillestrøm bygningskommune]]. Fra 1908 til 1962 var tettstedet egen kommune, men fra da av ble [[Lillestrøm kommune]] slått sammen med Skedsmo igjen. [[13. juni]] [[1998]] fikk Lillestrøm bystatus.</onlyinclude> | Lillestrøm var en del av [[Skedsmo kommune]] fram til 1908. Regjeringen bestemte at fra 1878 skulle tettstedet ha avgrenset selvstyre med navnet [[Lillestrøm bygningskommune]]. Fra 1908 til 1962 var tettstedet egen kommune, men fra da av ble [[Lillestrøm kommune]] slått sammen med Skedsmo igjen. [[13. juni]] [[1998]] fikk Lillestrøm bystatus.</onlyinclude> | ||
==Før stedet fikk navnet Lillestrøm== | ==Før stedet fikk navnet Lillestrøm== | ||
På Måsan var det en spredt bosetning av husmannsplasser på 1700- og 1800-tallet, og de 18 plassene som lå her, ble borte etter hvert som Lillestrøm ble bebygd. Fra 1860 vokste det fram en ny bosetning på stedet, og en ny type miljø ble etablert, et industrimiljø, ved de to dampsagbrukene Brandvaldsaga og Tandbergsaga som ble satt i drift dette året. 1860 kan derfor regnes som året da Lillestrøm ble grunnlagt. | På Måsan var det en spredt bosetning av husmannsplasser på 1700- og 1800-tallet, og de 18 plassene som lå her, ble borte etter hvert som Lillestrøm ble bebygd. Fra 1860 vokste det fram en ny bosetning på stedet, og en ny type miljø ble etablert, et industrimiljø, ved de to dampsagbrukene [[Brandvaldsaga]] og [[Tandbergsaga]] som ble satt i drift dette året. 1860 kan derfor regnes som året da Lillestrøm ble grunnlagt. | ||
==Navnet Lillestrøm== | ==Navnet Lillestrøm== | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
Lillestrøm ble ikke grunnlagt som [[ladested]] eller [[kjøpstad]], og det hemmet stedets utvikling. Først i [[1878]] ble det vedtatt at Lillestrøm skulle gjøres til egen [[bygningskommune]], dvs at tettstedet fikk et avgrenset sjølstyre. Fra da av vokste det fram et byliknende samfunn her. | Lillestrøm ble ikke grunnlagt som [[ladested]] eller [[kjøpstad]], og det hemmet stedets utvikling. Først i [[1878]] ble det vedtatt at Lillestrøm skulle gjøres til egen [[bygningskommune]], dvs at tettstedet fikk et avgrenset sjølstyre. Fra da av vokste det fram et byliknende samfunn her. | ||
En grunnleggende årsak til at det vokste fram et tettsted akkurat her, var liberaliseringen av næringslivet midt på 1800-tallet. Da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i [[1860]], kunne hvem som helst som hadde kapital, sette i gang sagbruksindustri. Pengesterke skogeiere og byborgere lot bygge sagbruk her, og arbeidsplassene lokket folk fra et hardt presset jordbruk til Lillestrøm. Opphevelsen av sagbruksprivilegiene førte også med seg at det ble tillatt å bruke dampmaskin som drivkraft i sagbruksindustrien, og dermed slapp en plassere sagbrukene der det fantes fossekraft. Dessuten var dampdrevne sagbruk mye mer effektive enn vannsagene. Det var stor tilgang på tømmer som ble fløtt på elvene Leira og Nitelva, og den flate elvebredden langs Nitelvas østside egnet seg ypperlig for opptrekk av tømmer fra elva til dampsagene. Fra [[ Fetsund Lenser]] slepte dampskip Glomma-tømmer til sagbrukene som lå langs Nitelva. I tillegg ble store tømmermengder fraktet med hest og slede på vinterføre. På landsiden var det jernbanelinje, såkalt [[industrispor]], inn til sagbruket, og planker og bord ble lastet over på jernbanevogner. Derfra gikk trelasta til Kristiania med godstog og videre, enten til eksport eller til bruk i hovedstaden eller andre steder i landet. Jernbanen var altså en hovedårsak til at Lillestrøm ble et industritettsted. Viktig var det også med lagerplass for trelasta, og den fantes på slettelandet ved sagbrukene. Til slutt må det nevnes at det var arbeidskraft nok i området, og mange både med og uten sagbrukserfaring stod i kø for å få seg arbeid på Lillestrøm. | En grunnleggende årsak til at det vokste fram et tettsted akkurat her, var liberaliseringen av næringslivet midt på 1800-tallet. Da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i [[1860]], kunne hvem som helst som hadde kapital, sette i gang sagbruksindustri. Pengesterke skogeiere og byborgere lot bygge sagbruk her, og arbeidsplassene lokket folk fra et hardt presset jordbruk til Lillestrøm. Opphevelsen av sagbruksprivilegiene førte også med seg at det ble tillatt å bruke dampmaskin som drivkraft i sagbruksindustrien, og dermed slapp en plassere sagbrukene der det fantes fossekraft. Dessuten var dampdrevne sagbruk mye mer effektive enn vannsagene. Det var stor tilgang på tømmer som ble fløtt på elvene Leira og Nitelva, og den flate elvebredden langs Nitelvas østside egnet seg ypperlig for opptrekk av tømmer fra elva til dampsagene. Fra [[Fetsund Lenser]] slepte dampskip Glomma-tømmer til sagbrukene som lå langs Nitelva. I tillegg ble store tømmermengder fraktet med hest og slede på vinterføre. På landsiden var det jernbanelinje, såkalt [[industrispor]], inn til sagbruket, og planker og bord ble lastet over på jernbanevogner. Derfra gikk trelasta til Kristiania med godstog og videre, enten til eksport eller til bruk i hovedstaden eller andre steder i landet. Jernbanen var altså en hovedårsak til at Lillestrøm ble et industritettsted. Viktig var det også med lagerplass for trelasta, og den fantes på slettelandet ved sagbrukene. Til slutt må det nevnes at det var arbeidskraft nok i området, og mange både med og uten sagbrukserfaring stod i kø for å få seg arbeid på Lillestrøm. | ||
Her fantes altså innsatsfaktorene kapital, råvarer, energi og arbeidskraft. Som følge av alt dette stod to dampdrevne sagbruk ferdig i 1860, og arbeidsstokken var på over 50 mann. I den travleste sesongen var tallet på arbeidere mye høyere. 10 år senere var det sju store [[sagbruk i Lillestrøm|sagbruk]] i Lillestrøm, folkemengden var tredoblet og stedet hadde fått bypreg. | Her fantes altså innsatsfaktorene kapital, råvarer, energi og arbeidskraft. Som følge av alt dette stod to dampdrevne sagbruk ferdig i 1860, og arbeidsstokken var på over 50 mann. I den travleste sesongen var tallet på arbeidere mye høyere. 10 år senere var det sju store [[sagbruk i Lillestrøm|sagbruk]] i Lillestrøm, folkemengden var tredoblet og stedet hadde fått bypreg. | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
Byer og tettsteder virket lokkende på folk, særlig på unge arbeidstakere, som slo seg ned her med familiene sine. Dessuten kom det unge ugifte personer hit for å søke arbeid. Gjennomsnittsalderen var 22,3 år, men ser vi på medianen, dvs hvor mange personer det var over og under en viss alder, viser den 17. Det viser klarere at stedet hadde en ung befolkning. | Byer og tettsteder virket lokkende på folk, særlig på unge arbeidstakere, som slo seg ned her med familiene sine. Dessuten kom det unge ugifte personer hit for å søke arbeid. Gjennomsnittsalderen var 22,3 år, men ser vi på medianen, dvs hvor mange personer det var over og under en viss alder, viser den 17. Det viser klarere at stedet hadde en ung befolkning. | ||
Fra og med folketellingen i 1865 blir fødestedet for hver person oppgitt, og på denne måten får vi vite hvor personene kom fra. Dette er en vanlig måte å registrere innflyttere på. Innbyggerne kom fra 86 prestegjeld i landet. Nær 44 % av befolkningen kom fra Skedsmo og Lørenskog som da var en kommune, og de fleste andre var født i kommuner i Akershus fylke. Mange av de som slo seg ned her, var tidligere arbeidere fra det tradisjonsrike sagbruksmiljøet ved [[Sagelva]] i [[Strømmen]]. I tillegg kom det mange fra sagbruksmiljøene i Fet og Rælingen. | Fra og med folketellingen i 1865 blir fødestedet for hver person oppgitt, og på denne måten får vi vite hvor personene kom fra. Dette er en vanlig måte å registrere innflyttere på. Innbyggerne kom fra 86 prestegjeld i landet. Nær 44 % av befolkningen kom fra Skedsmo og Lørenskog som da var en kommune, og de fleste andre var født i kommuner i Akershus fylke. Mange av de som slo seg ned her, var tidligere arbeidere fra det tradisjonsrike sagbruksmiljøet ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] i [[Strømmen]]. I tillegg kom det mange fra sagbruksmiljøene i Fet og Rælingen. | ||
===Mange innflyttere kom med jernbane og dampbåt=== | ===Mange innflyttere kom med jernbane og dampbåt=== | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
{{thumb|Strommen.jpg|D/S Strømmen ved Sandstangen brygge}} | {{thumb|Strommen.jpg|D/S Strømmen ved Sandstangen brygge}} | ||
Folk kom også sjøveien hit. På [[Øyeren]] kom dampskipstrafikken i gang i [[1849]], og i 1860-årene var det tre dampskip som i første rekke slepte tømmer, men som også fraktet varer og folk. Dermed ble nabobygdene knyttet til Lillestrøm som virket som en magnet på omlandet, for her var det arbeid å få i en sterkt ekspanderende industri. En egen passasjerbåt, [[D/S | Folk kom også sjøveien hit. På [[Øyeren]] kom dampskipstrafikken i gang i [[1849]], og i 1860-årene var det tre dampskip som i første rekke slepte tømmer, men som også fraktet varer og folk. Dermed ble nabobygdene knyttet til Lillestrøm som virket som en magnet på omlandet, for her var det arbeid å få i en sterkt ekspanderende industri. En egen passasjerbåt, [[D/S «Strømmen»]], ble satt i rute på Øyeren i 1865, og dampskipskaia lå like ved jernbanestasjonen. | ||
Først i [[1880]] ble det bygd vei til Lillestrøm. Før den tid gikk folk langs jernbanelinja når de skulle ta seg fram i området, og det kunne skape problemer for togtrafikken. Ellers fulgte folk gang- og krøtterstier, og om vinteren brukte de isen eller veien som oppstod i snøen som følge av tømmerslepene. Det kom krav i 1862 om å bygge vei fra Lillestrøm til [[Skedsmo kirke]] fordi det var tungvint å komme seg dit. Veikravet ble enstemmig avvist av [[Skedsmo Herredsstyre]]. Den første veien gikk tvers gjennom stedet, og senere ble dette dagens [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]]. Først i 1880-årene begynte gatereguleringen, og en av grunnene til at vei- og gatesystemet kom sent, var at Lillestrøm blant annet hadde jernbane. | Først i [[1880]] ble det bygd vei til Lillestrøm. Før den tid gikk folk langs jernbanelinja når de skulle ta seg fram i området, og det kunne skape problemer for togtrafikken. Ellers fulgte folk gang- og krøtterstier, og om vinteren brukte de isen eller veien som oppstod i snøen som følge av tømmerslepene. Det kom krav i 1862 om å bygge vei fra Lillestrøm til [[Skedsmo kirke]] fordi det var tungvint å komme seg dit. Veikravet ble enstemmig avvist av [[Skedsmo Herredsstyre]]. Den første veien gikk tvers gjennom stedet, og senere ble dette dagens [[Storgata (Lillestrøm)|Storgata]]. Først i 1880-årene begynte gatereguleringen, og en av grunnene til at vei- og gatesystemet kom sent, var at Lillestrøm blant annet hadde jernbane. | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
Av 148 arbeidstakere i 1865 var omkring 100 sysselsatt på sagbrukene og jernbanen. Den første dampdrevne saga som stod ferdig, var [[Brandvalsaga]] i 1859. Den ble bygd av storbønder og skogeiere fra Brandval i Solør. I 1860 stod [[Tandbergsaga]] ferdig, og den var finansiert av skogeier [[Engebret Tandberg]] fra Ringerike. Handelsmenn og håndverkere var det overraskende få av. Grunnen var som nevnt at sagbrukseierne solgte mat og forbruksvarer til arbeiderne sine, og det meste av håndverket ble foretatt i hjemmene. | Av 148 arbeidstakere i 1865 var omkring 100 sysselsatt på sagbrukene og jernbanen. Den første dampdrevne saga som stod ferdig, var [[Brandvalsaga]] i 1859. Den ble bygd av storbønder og skogeiere fra Brandval i Solør. I 1860 stod [[Tandbergsaga]] ferdig, og den var finansiert av skogeier [[Engebret Tandberg]] fra Ringerike. Handelsmenn og håndverkere var det overraskende få av. Grunnen var som nevnt at sagbrukseierne solgte mat og forbruksvarer til arbeiderne sine, og det meste av håndverket ble foretatt i hjemmene. | ||
Den siste kategorien i | Den siste kategorien i tabell 3 trenger en kommentar. I Lillestrøm finner vi bare kvinnelige tjenere fordi her fikk mennene seg fast arbeid. I arbeiderfamiliene var det ikke behov for tjenestejenter fordi arbeiderhusmora hadde ansvaret for det daglige arbeidet i hjemmet, og arbeiderne hadde heller ikke råd til å holde tjenere. Bare stasjonsmesteren, bruksfullmektigen og fire sagbruksansatte med mye høyere lønn enn gjennomsnittet hadde hustjenere. De andre tjenerne jobbet på gårdene Kjeller og Sørum som man regnet til Lillestrøm. | ||
Tabell 3. Næringsgrunnlaget i Lillestrøm 1865 | Tabell 3. Næringsgrunnlaget i Lillestrøm 1865 | ||
| Linje 105: | Linje 105: | ||
|} | |} | ||
Tabellen viser at infrastrukturen var dårlig utbygd. Dessuten viser den at stedet ble bygd opp omkring industrivirksomhet og kommunikasjoner. Det går også fram av | Tabellen viser at infrastrukturen var dårlig utbygd. Dessuten viser den at stedet ble bygd opp omkring industrivirksomhet og kommunikasjoner. Det går også fram av tabell 4 og 5. | ||
De fleste husmennene og småbrukerne tok seg arbeid på sagbrukene i perioder av året fordi det var den eneste måten å skaffe seg kontanter til nødvendige utgifter. Det høye tallet i primærnæringen kommer av at det ikke fantes noen fast grense for tettstedet. | De fleste husmennene og småbrukerne tok seg arbeid på sagbrukene i perioder av året fordi det var den eneste måten å skaffe seg kontanter til nødvendige utgifter. Det høye tallet i primærnæringen kommer av at det ikke fantes noen fast grense for tettstedet. | ||
| Linje 140: | Linje 140: | ||
|} | |} | ||
I Lillestrøm var det en offentlig tjenestemann: [[ | I Lillestrøm var det en offentlig tjenestemann: [[stasjonsmester]]en. Skedsmo kommune hadde også lege og jordmor, men de bodde ikke i Lillestrøm. Stedet delte helsetjenesten med resten av Skedsmo kommune som til sammen hadde 3499 innbyggere i 1865, og legen kunne enten gå eller ri til pasientene. | ||
Tabell 5. Immaterielle og tjenesteytende yrker i 1865 | Tabell 5. Immaterielle og tjenesteytende yrker i 1865 | ||
| Linje 257: | Linje 257: | ||
===Eksterne lenker=== | ===Eksterne lenker=== | ||
* [http://www.viking.no/lillestrom Artikler om Lillestrøm] | * [http://www.viking.no/lillestrom Artikler om Lillestrøm på viking.no] | ||
* [http://www.google.no/search?sourceid=navclient&ie=UTF-8&rlz=1T4SUNA_enNO292NO293&q=fetsund+lenser Fetsund Lenser] | * [http://www.google.no/search?sourceid=navclient&ie=UTF-8&rlz=1T4SUNA_enNO292NO293&q=fetsund+lenser Fetsund Lenser] | ||
* [http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/default.asp Oversikt over Skedsmos historie] | * [http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/default.asp Oversikt over Skedsmos historie på Skedsmo kommunes lokalhistoriesider] | ||
===Litteratur=== | ===Litteratur=== | ||
* Hals, Harald: ''Lillestrøms historie''. Bind I. Lillestrøm 1978. | * [[Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie''. Bind I. Lillestrøm 1978. | ||
* Helle, Knut m. fl.: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år.'' Oslo 2006. | * Helle, Knut m. fl.: ''Norsk byhistorie. Urbanisering gjennom 1300 år.'' Oslo 2006. | ||
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' I og III. Oslo 1952-1954. | * Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie.'' I og III. Oslo 1952-1954. | ||
* Nordanger. K. M.: ''Lillestrøm.'' Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum. Oslo 1933. | * Nordanger. K. M.: ''Lillestrøm.'' Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum. Oslo 1933. | ||
* Sørheim, Thor: ''Skedsmo.'' Lokalhistorisk opplegg. Lillestrøm 1976. | * Sørheim, Thor: ''Skedsmo.'' Lokalhistorisk opplegg. Lillestrøm 1976. | ||
*Våge, Nils Steinar: «Florø og Lillestrøm: To byar med røter i 1860-åra. | *Våge, Nils Steinar: «Florø og Lillestrøm: To byar med røter i 1860-åra.» I: ''Floraminne. Årsskrift 2008.'' Se også [http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/ Skedsmo kommunes lokalhistoriesider]. | ||
[[Kategori:Lillestrøm| ]] | [[Kategori:Lillestrøm| ]] | ||