Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
m (lenkefiks og litt til) |
(→Hva levde folk av?: Lenkeretting) |
||
Linje 66: | Linje 66: | ||
==Hva levde folk av?== | ==Hva levde folk av?== | ||
{{thumb|Lillestrom_dampsag.jpg|Nitelvens Dampsag, Tandbergsaga, i 1870-åra}} | {{thumb|Lillestrom_dampsag.jpg|Nitelvens Dampsag, Tandbergsaga, i 1870-åra}} | ||
Av 148 arbeidstakere i 1865 var omkring 100 sysselsatt på sagbrukene og jernbanen. Den første dampdrevne saga som stod ferdig, var [[Brandvalsaga]] i 1859. Den ble bygd av storbønder og skogeiere fra Brandval i Solør. I 1860 stod [[Tandbergsaga]] ferdig, og den var finansiert av skogeier [[Engebret Tandberg]] fra Ringerike. Handelsmenn og håndverkere var det overraskende få av. Grunnen var som nevnt at sagbrukseierne solgte mat og forbruksvarer til arbeiderne sine, og det meste av håndverket ble foretatt i hjemmene. | Av 148 arbeidstakere i 1865 var omkring 100 sysselsatt på sagbrukene og jernbanen. Den første dampdrevne saga som stod ferdig, var [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]] i 1859. Den ble bygd av storbønder og skogeiere fra Brandval i Solør. I 1860 stod [[Tandbergsaga]] ferdig, og den var finansiert av skogeier [[Engebret Tandberg]] fra Ringerike. Handelsmenn og håndverkere var det overraskende få av. Grunnen var som nevnt at sagbrukseierne solgte mat og forbruksvarer til arbeiderne sine, og det meste av håndverket ble foretatt i hjemmene. | ||
Den siste kategorien i tabell 3 trenger en kommentar. I Lillestrøm finner vi bare kvinnelige tjenere fordi her fikk mennene seg fast arbeid. I arbeiderfamiliene var det ikke behov for tjenestejenter fordi arbeiderhusmora hadde ansvaret for det daglige arbeidet i hjemmet, og arbeiderne hadde heller ikke råd til å holde tjenere. Bare stasjonsmesteren, bruksfullmektigen og fire sagbruksansatte med mye høyere lønn enn gjennomsnittet hadde hustjenere. De andre tjenerne jobbet på gårdene Kjeller og Sørum som man regnet til Lillestrøm. | Den siste kategorien i tabell 3 trenger en kommentar. I Lillestrøm finner vi bare kvinnelige tjenere fordi her fikk mennene seg fast arbeid. I arbeiderfamiliene var det ikke behov for tjenestejenter fordi arbeiderhusmora hadde ansvaret for det daglige arbeidet i hjemmet, og arbeiderne hadde heller ikke råd til å holde tjenere. Bare stasjonsmesteren, bruksfullmektigen og fire sagbruksansatte med mye høyere lønn enn gjennomsnittet hadde hustjenere. De andre tjenerne jobbet på gårdene Kjeller og Sørum som man regnet til Lillestrøm. |