Lillestrøm: Forskjell mellom sideversjoner

Lillestrøm ble grunnlagt som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder og en umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her i 1860-åra. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen.  

Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet i [[1854]] mellom [[Kristiania]] og [[Eidsvoll]], ble banen blant annet lagt over en vid og myrlendt slette der det lå noen få husmannsplasser. Sletta het Måsan etter all mosen som vokste her. Det meste av Måsan var hver vår oversvømmet av de store vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira]] og [http://lokalhistoriewiki.no Nitelva] som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her. Stedet fikk navnet Lillestrøm da jernbanestasjonen ble flyttet fra gården Lille Strøm i nabobygda Rælingen der stasjonen først lå. I [[1862]] ble enda en ny jernbanestrekning åpnet: [[Kongsvingerbanen]]. Den gikk også gjennom Lillestrøm og videre østover mot Sverige. Lillestrøm ble dermed et trafikknutepunkt som lå sentralt plassert med hensyn til å bygge industri.