Lillestrøm: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:


=Lillestrøm=
=Lillestrøm=
Lillestrøm ble grunnlagt som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her omkring 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. {{|Jernbanestasjonen.jpg}} Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet i [[1854]] mellom [[Kristiania]] og [[Eidsvoll]], ble banen over den vide og myrlendte sletta som het Måsan etter all mosen som vokste her.  
Lillestrøm ble grunnlagt som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her omkring 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet i [[1854]] mellom [[Kristiania]] og [[Eidsvoll]], ble banen over den vide og myrlendte sletta som het Måsan etter all mosen som vokste her.  
På sletta og langs Nitelva lå åtte husmannsplasser der det bodde 54 mennesker i 1855. Det meste av Måsan var hver vår oversvømmet av de store vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira]] og [http://lokalhistoriewiki.no Nitelva] som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.  
På sletta og langs Nitelva lå åtte husmannsplasser der det bodde 54 mennesker i 1855. Det meste av Måsan var hver vår oversvømmet av de store vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira]] og [http://lokalhistoriewiki.no Nitelva] som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.  


Linje 182: Linje 182:
===Ikke alle hadde et praktisk arbeid===
===Ikke alle hadde et praktisk arbeid===


Tabellewn viser få personer i ikke-praktiske yrker.
Tabellen viser få personer i ikke-praktiske yrker.


Tabell 5. Immaterielle og tjenesteytende yrker i 1865
Tabell 5. Immaterielle og tjenesteytende yrker i 1865
Linje 215: Linje 215:
|11
|11
|}
|}
 
Yrke Lillestrøm
Handelsmann   3
Handelsbetjent/
kramboddreng/butikkjomfru     2
Konduktør   1
Lærer   2
Restaurantvertinne   1
Stasjonsmester   1
Telegrafist     1
Totalt 11


I Lillestrøm var det en offentlig tjenestemann: [[stasjonsmesteren]]. Skedsmo kommune hadde også lege og jordmor, men de bodde ikke i Lillestrøm. Stedet delte helsetjenesten med resten av Skedsmo kommune som til sammen hadde 3499 innbyggere i 1865, og legen kunne enten gå eller ri til pasientene.  
I Lillestrøm var det en offentlig tjenestemann: [[stasjonsmesteren]]. Skedsmo kommune hadde også lege og jordmor, men de bodde ikke i Lillestrøm. Stedet delte helsetjenesten med resten av Skedsmo kommune som til sammen hadde 3499 innbyggere i 1865, og legen kunne enten gå eller ri til pasientene.  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 641

redigeringer