Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 641
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 220: | Linje 220: | ||
== | ==Mange innflyttere kom med jernbane og dampbåt== | ||
Jernbanen skapte ofte vekst der den kom, og ble ikke bare brukt til varetransport, men passasjertrafikk var vanlig nokså tidlig. På denne måten ble det mye lettere for folk å flytte på seg. En folkevandring tok til, og toget var en av årsakene til at folketallet vokste så raskt. Lillestrøm ble et viktig [[trafikknutepunkt]] og en av de mest trafikkerte stasjonene langs både Eidsvollsbanen og Kongsvingerbanen. | Jernbanen skapte ofte vekst der den kom, og ble ikke bare brukt til varetransport, men passasjertrafikk var vanlig nokså tidlig. På denne måten ble det mye lettere for folk å flytte på seg. En folkevandring tok til, og toget var en av årsakene til at folketallet vokste så raskt. Lillestrøm ble et viktig [[trafikknutepunkt]] og en av de mest trafikkerte stasjonene langs både Eidsvollsbanen og Kongsvingerbanen. | ||
| Linje 234: | Linje 234: | ||
== | ==Lite lønnsomt å være handelsmann== | ||
Tabell 4 viser at det var tre handelsmenn her i 1865, men bare en av dem drev lønnsomt. Det var lite lønnsomt å drive handel fordi sagbrukseierne sjøl drev handel med arbeiderne sine. Sagbrukseierne løste [[handelsbrev]] fordi de periodevis ikke greide å skaffe så mye kontanter at de kunne lønne arbeiderne. I slike perioder fikk arbeidsfolket såkalte ”anvisningssedler” på varer de hadde mest bruk for. Denne måten å drive handel på hindret vekst i handelsnæringen. Sagbrukseierne gav i slutten av 1860-årene opp denne arbeidskrevende ordningen og overlot ”anvisningssedlene” til en av handelsmennene som førte ordningen videre. På denne måten sikret kjøpmannen seg en fast kundekrets. Da sagbrukseierne slapp taket i handelsvirksomheten, tok handelsnæringen seg opp. | Tabell 4 viser at det var tre handelsmenn her i 1865, men bare en av dem drev lønnsomt. Det var lite lønnsomt å drive handel fordi sagbrukseierne sjøl drev handel med arbeiderne sine. Sagbrukseierne løste [[handelsbrev]] fordi de periodevis ikke greide å skaffe så mye kontanter at de kunne lønne arbeiderne. I slike perioder fikk arbeidsfolket såkalte ”anvisningssedler” på varer de hadde mest bruk for. Denne måten å drive handel på hindret vekst i handelsnæringen. Sagbrukseierne gav i slutten av 1860-årene opp denne arbeidskrevende ordningen og overlot ”anvisningssedlene” til en av handelsmennene som førte ordningen videre. På denne måten sikret kjøpmannen seg en fast kundekrets. Da sagbrukseierne slapp taket i handelsvirksomheten, tok handelsnæringen seg opp. | ||
| Linje 292: | Linje 292: | ||
== | ==Bbedehuset brukt som kirke== | ||
Lillestrømlingene klaget tidlig over manglende vei til Skedsmo kirke, og den lange veien til kirken skapte problemer, særlig ved gravferder. En løsning kom ikke før [[Lillestrøm bedehus]] stod ferdig i 1876, og der ble alle kirkelige handlinger utført. Da hadde stedet over 1300 innbyggere. | Lillestrømlingene klaget tidlig over manglende vei til Skedsmo kirke, og den lange veien til kirken skapte problemer, særlig ved gravferder. En løsning kom ikke før [[Lillestrøm bedehus]] stod ferdig i 1876, og der ble alle kirkelige handlinger utført. Da hadde stedet over 1300 innbyggere. | ||
| Linje 317: | Linje 317: | ||
==Utrykt kilde | ==Kilder== | ||
=Utrykt kilde= | |||
* Folketellingen for Skedsmo Herred 1855 | * Folketellingen for Skedsmo Herred 1855 | ||
=Digital kilde== Kilder og litteratur på internett == | |||
* [http://www.digitalarkivet.uib.no Folketellingen for Skedsmo Herred 1865] | |||
= | =Litteratur på internett= | ||
* [http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/default.asp Oversikt over Skedsmos historie] | * [http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/default.asp Oversikt over Skedsmos historie] | ||
* [http://www.viking.no/lillestrom Artikler om Lillestrøm] | * [http://www.viking.no/lillestrom Artikler om Lillestrøm] | ||
= | =Annen litteratur= | ||
* Hals, Harald 1978: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm. | * Hals, Harald 1978: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm. | ||