Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 641
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
=Lillestrøm= | =Lillestrøm= | ||
Lillestrøm ble grunnlagt som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her omkring 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet i [[1854]] mellom [[Kristiania]] og [[Eidsvoll]], ble banen over den vide og myrlendte sletta som het Måsan etter all mosen som vokste her. | Lillestrøm ble grunnlagt som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her omkring 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet i [[1854]] mellom [[Kristiania]] og [[Eidsvoll]], ble banen lagt over den vide og myrlendte sletta som het Måsan etter all mosen som vokste her. | ||
På sletta og langs Nitelva lå åtte husmannsplasser der det bodde 54 mennesker i 1855. Det meste av Måsan var hver vår oversvømmet av de store vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira]] og [http://lokalhistoriewiki.no Nitelva] som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her. | På sletta og langs Nitelva lå åtte husmannsplasser der det bodde 54 mennesker i 1855. Det meste av Måsan var hver vår oversvømmet av de store vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira]] og [http://lokalhistoriewiki.no Nitelva] som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her. | ||
==Navnet Lillestrøm kommer fra Rælingen== | ==Navnet Lillestrøm kommer fra Rælingen== | ||
Stedet fikk navnet Lillestrøm da jernbanestasjonen ble flyttet fra gården Lille Strøm i | Stedet fikk navnet Lillestrøm da jernbanestasjonen ble flyttet fra gården Lille Strøm i Rælingen. Navnet fulgte med over Nitelva. I [[1862]] ble enda en ny jernbanestrekning åpnet: [[Kongsvingerbanen]]. Den gikk også gjennom Lillestrøm og videre østover mot Sverige. Lillestrøm ble dermed et trafikknutepunkt som lå sentralt plassert med hensyn til å bygge industri. | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Lillestrøm er altså et førsteklasses eksempel på et lokalsamfunn som vokste fram som et produkt av [[den industrielle revolusjonen]]. Etter noen få år var Lillestrøm ett av de største trelastsentrene på Østlandet. | Lillestrøm er altså et førsteklasses eksempel på et lokalsamfunn som vokste fram som et produkt av [[den industrielle revolusjonen]]. Etter noen få år var Lillestrøm ett av de største trelastsentrene på Østlandet. | ||
| Linje 338: | Linje 337: | ||
* Haavelmo, Halvor 1929: Skedsmo. Bygdens historie. I og III. Oslo. | * Haavelmo, Halvor 1929: Skedsmo. Bygdens historie. I og III. Oslo. | ||
* Nordanger. K. M. 1933: Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum. Oslo | * Nordanger. K. M. 1933: Lillestrøm. Et tilbakeblikk i anledning kommunens 25 års jubileum. Oslo | ||
* Sørheim, Thor 1976: Skedsmo. Lokalhistorisk opplegg | |||
<nowiki>[[Kategori:Skedsmo kommune]]</nowiki> | <nowiki>[[Kategori:Skedsmo kommune]]</nowiki> | ||