Lillestrøm: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Lillestrøm]]''' ble grunnlagt som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her omkring 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet i [[1854]] mellom [[Kristiania]] og [[Eidsvoll]], ble banen lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmosen]] som vokste her. Sletta tilhørte gårdene Kjeller og Sørum, og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av Måsan var hver vår oversvømmet av de store vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira]] og [[ Nitelva]] som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her.