Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
{{Bibliografi|Skedsmo}}, gåse"oyne
m ({{Bibliografi|Skedsmo}}, gåse"oyne) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Bibliografi|Skedsmo}} | |||
<onlyinclude>{{thumb | Lillestrom.jpg | Lillestrøm ca. 1910-1920}} | <onlyinclude>{{thumb | Lillestrom.jpg | Lillestrøm ca. 1910-1920}} | ||
'''[[Lillestrøm]]''' ble grunnlagt som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her omkring 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet i [[1854]] mellom [[Kristiania]] og [[Eidsvoll]]. Den ble lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene Kjeller og Sørum, og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av Måsan var hver vår oversvømmet av de store vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira]] og [[ Nitelva]] som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her. | '''[[Lillestrøm]]''' ble grunnlagt som følge av rike naturressurser og gode transportmuligheter både til lands og vanns. Store tømmermengder, ny teknologi, tilgang på arbeidskraft og umettelig etterspørsel etter trelast la grunnlaget for sagbruksindustri her omkring 1860. De første åra vokste bebyggelsen mer eller mindre tilfeldig fram omkring sagbrukene og jernbanestasjonen. Da den første offentlige jernbanestrekningen i landet ble åpnet i [[1854]] mellom [[Kristiania]] og [[Eidsvoll]]. Den ble lagt over den vide og myrlendte sletta som het [[Måsan]] etter all [[torvmose]]n som vokste her. Sletta tilhørte gårdene Kjeller og Sørum, og i 1855 bodde det omkring 50 mennesker på småbrukene og [[husmannsplassene på Måsan]]. Det meste av Måsan var hver vår oversvømmet av de store vannmengdene fra elvene [[Glomma]], [[Leira]] og [[ Nitelva]] som rant ut i Øyeren. Innsjøen ble regulert i [[1861]], sletta ble dermed tørrlagt og nå kunne det reises industri og boliger her. | ||
| Linje 4: | Linje 5: | ||
Lillestrøm var en del av [[Skedsmo kommune]] fram til 1908. Regjeringen bestemte at fra 1878 skulle tettstedet ha avgrenset selvstyre med navnet [[Lillestrøm bygningskommune]]. Fra 1908 til 1962 var tettstedet egen kommune, men fra da av ble [[Lillestrøm kommune]] slått sammen med Skedsmo igjen. </onlyinclude> | Lillestrøm var en del av [[Skedsmo kommune]] fram til 1908. Regjeringen bestemte at fra 1878 skulle tettstedet ha avgrenset selvstyre med navnet [[Lillestrøm bygningskommune]]. Fra 1908 til 1962 var tettstedet egen kommune, men fra da av ble [[Lillestrøm kommune]] slått sammen med Skedsmo igjen. </onlyinclude> | ||
==Lillestrøm | ==Lillestrøm «grunnlagt» 1862== | ||
Den 1. september [[1854]] åpnet Norges første jernbanestrekning. Den gikk som nevnt fra [[Kristiania]] til [[Eidsvoll]] og fikk navnet | Den 1. september [[1854]] åpnet Norges første jernbanestrekning. Den gikk som nevnt fra [[Kristiania]] til [[Eidsvoll]] og fikk navnet «[[Norsk Hoved Jernbane]]». Den kalles fremdeles [[Hovedbanen]]. Det ble anlagt en stasjon like nedenfor tunet på gården [[Lille Strøm]] i [[Rælingen]]. Stasjonen fikk navn etter gården. (Tunet lå i Sorenskrivervegen 29, i dag NAFs testestasjon). Til å begynne med var Lille Strøm stasjon temmelig ubetydelig. [[Strømmen stasjon]] var en atskillig viktigere stasjon. Etter ønske fra befolkningen i [[Solør]] og [[Odalen]] ble det bestemt å anlegge en jernbanelinje også til [[Kongsvinger]]. Den fikk navnet [[Kongsvingerbanen]] og åpnet i [[1862]] med Kongsvinger som endestasjon. (Forlenget fram til [[riksgrensa]] i 1865 og tilknyttet det svenske jernbanenettet i 1871). Ettersom det ikke var plass til et spordele på Rælingssiden, valgte man å legge dette til [[Måsan]] på den andre siden av [[Nitelva]]. Samtidig flyttet man stasjonen til samme sted. Da man ikke fant et passende navn til stasjonen på dens nye lokalisering, valgte man å beholde det gamle; [[Lillestrøm jernbanestasjon]]. Det nye trafikknutepunktet som [[jernbane]]n representerte sammen med Nitelva som vannvei og kraftkilde gjorde den tidligere øde [[torvmose]]n til et sentralt sted for etablering av [[industri]]. Det nye tettstedet som raskt vokste fram, fikk navn etter stasjonen. Man kan derfor si at Lillestrøm ble grunnlagt i 1862. | ||
{{thumb | Jernbanestasjonen.jpg | Lillestrøm stasjon i 1880-åra}} | {{thumb | Jernbanestasjonen.jpg | Lillestrøm stasjon i 1880-åra}} | ||