Lillestrøm: Forskjell mellom sideversjoner

Fra og med folketellingen i 1865 blir fødestedet for hver person oppgitt, og på denne måten får vi vite hvor personene kom fra. Dette er en vanlig måte å registrere innflyttere på. Innbyggerne kom fra 68 prestegjeld i landet. Nær 44 % av befolkningen kom fra Skedsmo og Lørenskog som da var en kommune, og de fleste andre var født i kommuner i Akershus fylke. Mange av de som slo seg ned her, var tidligere arbeidere fra det tradisjonsrike sagbruksmiljøet i [[Sagdalen]] som lå like i nærheten. I tillegg kom det mange fra sagbruksmiljøene i Fet og Rælingen.  

{{thumb | Lillestrom_dampsag.jpg | Nitelvens Dampsag, Tandbergsaga, i 1870-åra}}

Av 148 arbeidstakere i 1865 var omkring 100 sysselsatt på sagbrukene og jernbanen. Den første dampdrevne saga som stod ferdig, var [[Brandvoldsaga]] i 1859. Den ble bygd av storbønder og skogeiere fra Brandval i Solør. I 1860 stod [[Tandbergsaga]] ferdig, og den var finansiert av skogeier [[Engebret Tandberg}]]fra Ringerike. Handelsmenn og håndverkere var det overraskende få av. Grunnen var som nevnt at sagbrukseierne solgte mat og forbruksvarer til arbeiderne sine, og det meste av håndverket ble foretatt i hjemmene.  

Tilstrømningen av håndverkere kom først med den store økningen i folketallet etter at folketellingen ble tatt opp i 1865.  Siden det var så få håndverkere her, må en gå ut frå at nødvendige håndverksprodukter ble til i hjemmet. Det ble dessuten mer vanlig å kjøpe ferdige håndverksprodukter, og disse var det lett å få tak i siden veien var kort og kommunikasjonen med omlandet og hovedstaden var god.  

Tabell 4 viser at det var tre handelsmenn her i 1865, men bare en av dem drev lønnsomt. Det var lite lønnsomt å drive handel fordi sagbrukseierne sjøl drev handel med arbeiderne sine. Sagbrukseierne løste [[handelsbrev]] fordi de periodevis ikke greide å skaffe så mye kontanter at de kunne lønne arbeiderne. I slike perioder fikk arbeidsfolket såkalte ”anvisningssedler” på varer de hadde mest bruk for. Denne måten å drive handel på hindret vekst i handelsnæringen. Sagbrukseierne gav i slutten av 1860-årene opp denne arbeidskrevende ordningen og overlot ”anvisningssedlene” til en av handelsmennene som førte ordningen videre. På denne måten sikret kjøpmannen seg en fast kundekrets. Da sagbrukseierne slapp taket i handelsvirksomheten, tok handelsnæringen seg opp.  

* Folketellingen for Skedsmo Herred 1855

* [http://www.digitalarkivet.uib.no Folketellingen for Skedsmo Herred 1865]  

* [http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/default.asp Oversikt over Skedsmos historie]

* [http://www.viking.no/lillestrom Artikler om Lillestrøm]

* Hals, Harald 1978: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm.