Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Foto
(Foto) |
(Foto) |
||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
I 1901 gikk bruket med sitt første tap, men allerede i 1902 hadde det igjen et solid driftsoverskudd. Hovedgrunnen var at Australia trengte trelast, og bruket eksporterte flere tusen kubikkmeter dit. Det samme året ble fabrikkområdet utvidet med 70 dekar. | I 1901 gikk bruket med sitt første tap, men allerede i 1902 hadde det igjen et solid driftsoverskudd. Hovedgrunnen var at Australia trengte trelast, og bruket eksporterte flere tusen kubikkmeter dit. Det samme året ble fabrikkområdet utvidet med 70 dekar. | ||
{{thumb|Tomtearbeidere.jpg|Tomtearbeidere ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1897}} | {{thumb|Tomtearbeidere 1897.jpg|Tomtearbeidere ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri i 1897}} | ||
==Brann i 1880== | ==Brann i 1880== | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
==Gode tider under første verdenskrig== | ==Gode tider under første verdenskrig== | ||
Sagbrukene økte produksjonen under første verdenskrig pga stor etterspørsel etter foredlet trelast i England og Frankrike, og særlig gjorde Lillestrøm Dampsag & Høvleri det godt i disse fire årene. Denne anerkjente pengemaskinen var ettertraktet, og bruket ble solgt i 1918. Før salget gikk i orden, besluttet de gamle eierne å skrive opp aksjekapitalen. Oppskrivningen skjedde i den mest aktive jobbetida, og selskapets aksjeverdi var derfor kunstig. Bruket ble likevel solgt til et enda høyere beløp. | Sagbrukene økte produksjonen under første verdenskrig pga stor etterspørsel etter foredlet trelast i England og Frankrike, og særlig gjorde Lillestrøm Dampsag & Høvleri det godt i disse fire årene. Denne anerkjente pengemaskinen var ettertraktet, og bruket ble solgt i 1918. Før salget gikk i orden, besluttet de gamle eierne å skrive opp aksjekapitalen. Oppskrivningen skjedde i den mest aktive jobbetida, og selskapets aksjeverdi var derfor kunstig. Bruket ble likevel solgt til et enda høyere beløp. | ||
{{thumb|Frokost ved plankestabelen.jpg|Frokost ved plankestabelen i 1923}} | |||
==Nye eiere, nytt selskap== | ==Nye eiere, nytt selskap== | ||
Bruket var attraktivt som investeringsobjekt, men det var svært vanskelig å bli aksjonær. Demningen brast ved at aksjene til en av grunnleggerne, Bernhard Kjekstad, ble solgt i 1911 gjennom flere ledd til firmaet [[Mads Wiel Stang]]. Etter noen år med uenighet om aksjeprisene overtok firmaet uventet ledelsen av bruket i 1918 sammen med kjente ledere i norsk skogbruk og forretningsliv. Det nye selskapet som nå hadde 231 aksjer, var fordelt på eiere av de største skogeierne og trelastfirmaene i landet. Firmaet Mads Wiel Stang var den største aksjonæren med 25 % av aksjene. Blant de andre 33 aksjonærene var flere kjente navn fra skogeierkretser. | Bruket var attraktivt som investeringsobjekt, men det var svært vanskelig å bli aksjonær. Demningen brast ved at aksjene til en av grunnleggerne, Bernhard Kjekstad, ble solgt i 1911 gjennom flere ledd til firmaet [[Mads Wiel Stang]]. Etter noen år med uenighet om aksjeprisene overtok firmaet uventet ledelsen av bruket i 1918 sammen med kjente ledere i norsk skogbruk og forretningsliv. Det nye selskapet som nå hadde 231 aksjer, var fordelt på eiere av de største skogeierne og trelastfirmaene i landet. Firmaet Mads Wiel Stang var den største aksjonæren med 25 % av aksjene. Blant de andre 33 aksjonærene var flere kjente navn fra skogeierkretser. | ||