Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
Legger på en velfortjent F2-merking.
(Lenke) |
(Legger på en velfortjent F2-merking.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hønensaga.jpg|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga}} | <onlyinclude>{{thumb|Hønensaga.jpg|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga}} | ||
'''Lillestrøm Dampsag & Høvleri''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt Hønensaga etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør Johan Chr. Hønen, men bruket ble vanligvis kalt Dampsaga eller Lillestrømbruket. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Den var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå tomten ved elvebredden, og det kunne bygges [[Leksikon: kjerrat|kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]]. | '''[[Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Den var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå tomten ved elvebredden, og det kunne bygges [[Leksikon: kjerrat|kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]]. | ||
På dette tidspunktet satset andre enn kapitalsterke skogeiere og trelasthandlere på sagbruksvirksomhet fordi opphevelsen av [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ga anledning til det. Grunnleggerne av Dampsaga tilhørte en ny type gründere som satset innen skurlast og treforedling. </onlyinclude> Ingeniør og overbanemester Johan Chr. Hønen og ingeniør Chr. Theiste var typiske representanter for yrkesgrupper som ble skapt av den industrielle revolusjonen. De andre aksjonærene var malermestrene H. H. Hjerleid og A. Petersen, murermester Clement Johansen, amtsagronom Bernhard Kjekstad, gårdbruker og skogeier Søren A. Vestbye og inspektør [[Johannes A. Hvalstad]]. Sistnevnte ble brukets bestyrer og drivende kraft fram til 1918. | På dette tidspunktet satset andre enn kapitalsterke skogeiere og trelasthandlere på sagbruksvirksomhet fordi opphevelsen av [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ga anledning til det. Grunnleggerne av Dampsaga tilhørte en ny type gründere som satset innen skurlast og treforedling. </onlyinclude> Ingeniør og overbanemester Johan Chr. Hønen og ingeniør [[Chr. Theiste]] var typiske representanter for yrkesgrupper som ble skapt av den industrielle revolusjonen. De andre aksjonærene var malermestrene H. H. Hjerleid og A. Petersen, murermester Clement Johansen, amtsagronom [[Bernhard Kjekstad]], gårdbruker og skogeier [[Søren A. Vestbye]] og inspektør [[Johannes A. Hvalstad]]. Sistnevnte ble brukets bestyrer og drivende kraft fram til 1918. | ||
De åtte aksjonærene satset til sammen kr 48 000 på tiltaket. Summen kan illustreres med dette | De åtte aksjonærene satset til sammen kr 48 000 på tiltaket. Summen kan illustreres med dette | ||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Fram til 1910 ble det gjort betydelige investeringer. Da den økonomiske krisen satte inn i 1874, ble bruket utvidet med flere driftsbygninger, ny dampkjele, en større dampmaskin, plankekløvsag, balansekappsag, høvelmaskin og en spesialmaskin for produksjon av tønnestaver. Det ble bygd ny bestyrerbolig og to nye arbeiderboliger for 20 familier. Bestyrerboligen ble renovert i 2010. | Fram til 1910 ble det gjort betydelige investeringer. Da den økonomiske krisen satte inn i 1874, ble bruket utvidet med flere driftsbygninger, ny dampkjele, en større dampmaskin, plankekløvsag, balansekappsag, høvelmaskin og en spesialmaskin for produksjon av tønnestaver. Det ble bygd ny bestyrerbolig og to nye arbeiderboliger for 20 familier. Bestyrerboligen ble renovert i 2010. | ||
Enda en fornying av bruket ble gjort i det gode driftsåret 1899 ved at større og mer moderne maskiner ble innkjøpt, flere saggrinder installert og ny kjerrat bygd. Ved utløpet av Akerselva i Kristiania ble det kjøpt tomt for lagring av trelast som skulle eksporteres. | Enda en fornying av bruket ble gjort i det gode driftsåret 1899 ved at større og mer moderne maskiner ble innkjøpt, flere saggrinder installert og ny kjerrat bygd. Ved utløpet av [[Akerselva]] i [[Kristiania]] ble det kjøpt tomt for lagring av trelast som skulle eksporteres. | ||
I 1901 gikk bruket med sitt første tap, men allerede i 1902 hadde det igjen et solid driftsoverskudd. Hovedgrunnen var at Australia trengte trelast, og bruket eksporterte flere tusen kubikkmeter dit. Det samme året ble fabrikkområdet utvidet med 70 dekar. | I 1901 gikk bruket med sitt første tap, men allerede i 1902 hadde det igjen et solid driftsoverskudd. Hovedgrunnen var at Australia trengte trelast, og bruket eksporterte flere tusen kubikkmeter dit. Det samme året ble fabrikkområdet utvidet med 70 dekar. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
==Skogkjøp== | ==Skogkjøp== | ||
Fra 1894 begynte brukseierne å kjøpe opp betydelige skogsområder på Hadeland, i Brandval, i Nord Odal og Elverum. I denne første fasen kjøpte bedriften 70 000 dekar produktiv skog til en verdi av 555 000 kr.<ref>Halberg 2004 s. 19-20</ref>. Dampsaga var da et gjeldfritt og toppmoderne sagbruk med en aksjesekapital på 1,3 mill. kr. | Fra 1894 begynte brukseierne å kjøpe opp betydelige skogsområder på [[Hadeland]], i [[Brandval]], i [[Nord-Odal]] og [[Elverum]]. I denne første fasen kjøpte bedriften 70 000 dekar produktiv skog til en verdi av 555 000 kr.<ref>Halberg 2004 s. 19-20</ref>. Dampsaga var da et gjeldfritt og toppmoderne sagbruk med en aksjesekapital på 1,3 mill. kr. | ||
==Gode tider under første verdenskrig== | ==Gode tider under første verdenskrig== | ||
Sagbrukene økte produksjonen under første verdenskrig pga stor etterspørsel etter foredlet trelast i England og Frankrike, og særlig gjorde Lillestrøm Dampsag & Høvleri det godt i disse fire årene. Denne anerkjente pengemaskinen var ettertraktet, og bruket ble solgt i 1918. Før salget gikk i orden, besluttet de gamle eierne å skrive opp aksjekapitalen. Oppskrivningen skjedde i den mest aktive jobbetida, og selskapets aksjeverdi var derfor kunstig. Bruket ble likevel solgt til et enda høyere beløp. | Sagbrukene økte produksjonen under [[første verdenskrig]] pga stor etterspørsel etter foredlet trelast i England og Frankrike, og særlig gjorde Lillestrøm Dampsag & Høvleri det godt i disse fire årene. Denne anerkjente pengemaskinen var ettertraktet, og bruket ble solgt i 1918. Før salget gikk i orden, besluttet de gamle eierne å skrive opp aksjekapitalen. Oppskrivningen skjedde i den mest aktive jobbetida, og selskapets aksjeverdi var derfor kunstig. Bruket ble likevel solgt til et enda høyere beløp. {{thumb|Frokost ved plankestabelen.jpg|Frokost ved plankestabelen i 1923}} | ||
{{thumb|Frokost ved plankestabelen.jpg|Frokost ved plankestabelen i 1923}} | |||
==Nye eiere, nytt selskap== | ==Nye eiere, nytt selskap== | ||
Bruket var attraktivt som investeringsobjekt, men det var svært vanskelig å bli aksjonær. Demningen brast ved at aksjene til en av grunnleggerne, Bernhard Kjekstad, ble solgt i 1911 gjennom flere ledd til firmaet [[Mads Wiel Stang]]. Etter noen år med uenighet om aksjeprisene overtok firmaet uventet ledelsen av bruket i 1918 sammen med kjente ledere i norsk skogbruk og forretningsliv. Det nye selskapet som nå hadde 231 aksjer, var fordelt på eiere av de største skogeierne og trelastfirmaene i landet. Firmaet Mads Wiel Stang var den største aksjonæren med 25 % av aksjene. Blant de andre 33 aksjonærene var flere kjente navn fra skogeierkretser. | Bruket var attraktivt som investeringsobjekt, men det var svært vanskelig å bli aksjonær. Demningen brast ved at aksjene til en av grunnleggerne, Bernhard Kjekstad, ble solgt i 1911 gjennom flere ledd til firmaet [[Mads Wiel Stang]]. Etter noen år med uenighet om aksjeprisene overtok firmaet uventet ledelsen av bruket i 1918 sammen med kjente ledere i norsk skogbruk og forretningsliv. Det nye selskapet som nå hadde 231 aksjer, var fordelt på eiere av de største skogeierne og trelastfirmaene i landet. Firmaet Mads Wiel Stang var den største aksjonæren med 25 % av aksjene. Blant de andre 33 aksjonærene var flere kjente navn fra skogeierkretser. | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
For å imøtekomme gjeldsavdrag og renter ble avvirkningen i egne skoger særlig høy, og i tillegg ble aktiviteten ved bruket intensivert. Likevel tjente ikke bruket penger. Dette var i tråd med trenden i skogbasert industri under depresjonen i mellomkrigstida da eksportprisene sank raskere enn bedriftene rakk å skjære ned produksjonskostnadene. | For å imøtekomme gjeldsavdrag og renter ble avvirkningen i egne skoger særlig høy, og i tillegg ble aktiviteten ved bruket intensivert. Likevel tjente ikke bruket penger. Dette var i tråd med trenden i skogbasert industri under depresjonen i mellomkrigstida da eksportprisene sank raskere enn bedriftene rakk å skjære ned produksjonskostnadene. | ||
Styret la dessuten fram en plan om en vidtgående rasjonalisering, men bankene ville ikke gi lån. [[Den norske Creditbank]] krevde i 1928 gjelden umiddelbart. I realiteten var bruket konkurs. Redningen ble at bruket ble solgt i 1930 til Norsk Trelast Industri A/S som besto av tre andre sagbruk og høvlerier. I 1932 skiftet selskapet navn til A/S Lillestrøm Dampsag & Høvleri’s skoge. | Styret la dessuten fram en plan om en vidtgående rasjonalisering, men bankene ville ikke gi lån. [[Den norske Creditbank]] krevde i 1928 gjelden umiddelbart. I realiteten var bruket konkurs. Redningen ble at bruket ble solgt i 1930 til [[Norsk Trelast Industri A/S]] som besto av tre andre sagbruk og høvlerier. I 1932 skiftet selskapet navn til A/S Lillestrøm Dampsag & Høvleri’s skoge. | ||
Krakket ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri var som ellers i sagbruksnæringen i mellomkrigstida. I Lillestrøm derimot greide de to brukene [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)|Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Bruk]] seg gjennom krisen fordi de drev med moderne teknologi. Av den grunn fikk de et driftsoverskudd i motsetning til Dampsaga som drev med gammeldags teknologi. | Krakket ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri var som ellers i sagbruksnæringen i mellomkrigstida. I Lillestrøm derimot greide de to brukene [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)|Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Bruk]] seg gjennom krisen fordi de drev med moderne teknologi. Av den grunn fikk de et driftsoverskudd i motsetning til Dampsaga som drev med gammeldags teknologi. | ||
| Linje 76: | Linje 76: | ||
[[Kategori: Etableringer i 1869]] | [[Kategori: Etableringer i 1869]] | ||
[[Kategori: Opphør i 1965]] | [[Kategori: Opphør i 1965]] | ||
{{F2}} | |||