Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Satt inn foto
(Korr) |
(Satt inn foto) |
||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
==Fra store driftsoverskudd til økonomisk krise== | ==Fra store driftsoverskudd til økonomisk krise== | ||
1919 var brukets beste driftsår. Verdien på selskapets skoger ble skrevet opp, og aksjonærenes utbytte dette året ble satt til 6 %, dvs. kr 350 000 pr. aksjonær. De to-tre første åra etter krigen var gode tider for norsk trelastnæring, og det skyldtes stor utenlandsk etterspørsel. Våren 1921 kom krisen. Hovedårsaken var svikt i den internasjonale etterspørselen etter foredlet trevirke. Den ble forsterket av den økonomiske innstrammingspolitikken som Stortinget satte i verk for å redde norsk økonomi. Kroneverdien ble skrevet opp, og det førte til at prisene sank. Dette ble et mareritt for sagbruket som i forbindelse med overtakelsen i 1918 hadde tatt opp lån med inflatorisk kroneverdi. Lånet skulle nå betales tilbake under deflasjonen som varte til slutten av 1920-årae. Flesteparten av de 23 aksjeeierne gikk personlig konkurs i 1920-åra, og firmaet Mads Wiel Stang ble oppløst. | 1919 var brukets beste driftsår. Verdien på selskapets skoger ble skrevet opp, og aksjonærenes utbytte dette året ble satt til 6 %, dvs. kr 350 000 pr. aksjonær. De to-tre første åra etter krigen var gode tider for norsk trelastnæring, og det skyldtes stor utenlandsk etterspørsel. Våren 1921 kom krisen. Hovedårsaken var svikt i den internasjonale etterspørselen etter foredlet trevirke. {{thumb|Lillestrøm Dampsag & Høvleris bestyrerbolig.jpg|Den nyrestaurerte Lillestrøm Dampsag & Høvleris bestyrerbolig. Fotografi fra mai 2011. Foto: Nils Steinar Våge}}Den ble forsterket av den økonomiske innstrammingspolitikken som Stortinget satte i verk for å redde norsk økonomi. Kroneverdien ble skrevet opp, og det førte til at prisene sank. Dette ble et mareritt for sagbruket som i forbindelse med overtakelsen i 1918 hadde tatt opp lån med inflatorisk kroneverdi. Lånet skulle nå betales tilbake under deflasjonen som varte til slutten av 1920-årae. Flesteparten av de 23 aksjeeierne gikk personlig konkurs i 1920-åra, og firmaet Mads Wiel Stang ble oppløst. | ||
For å imøtekomme gjeldsavdrag og renter ble avvirkningen i egne skoger særlig høy, og i tillegg ble aktiviteten ved bruket intensivert. Likevel tjente ikke bruket penger. Dette var i tråd med trenden i skogbasert industri under depresjonen i mellomkrigstida da eksportprisene sank raskere enn bedriftene rakk å skjære ned produksjonskostnadene. | For å imøtekomme gjeldsavdrag og renter ble avvirkningen i egne skoger særlig høy, og i tillegg ble aktiviteten ved bruket intensivert. Likevel tjente ikke bruket penger. Dette var i tråd med trenden i skogbasert industri under depresjonen i mellomkrigstida da eksportprisene sank raskere enn bedriftene rakk å skjære ned produksjonskostnadene. | ||