Lillestrøm Dampsag og Høvleri: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(7 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Hønensaga.jpg|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga|MiA (Museene i Akershus)}}
<onlyinclude>{{thumb|Hønensaga.jpg|Lillestrøm Dampsag & Høvleri ble kalt både Hønensaga, Lillestrømbruket og Dampsaga|MiA (Museene i Akershus)}}
'''[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges [[Leksikon: kjerrat|kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]]. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.</onlyinclude>   
'''[[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]''' ble bygd i [[1869]] med midler fra et aksjeselskap på åtte personer. I begynnelsen ble sagbruket kalt ''Hønensaga'' etter en av aksjeeierne og initiativtakerne, overbanemester og ingeniør [[Johan Chr. Hønen]], men bruket ble vanligvis kalt ''Dampsaga'' eller ''Lillestrømbruket''. Hønen sørget for at bruket ble anlagt på den statseide tomta like ved [[Lillestrøm stasjon]]. Tomta var ideell for sagbruksvirksomhet, for der lå det allerede et sidespor til jernbanen, og det flate terrenget passet ypperlig til fabrikklokaler og lagerplass for trelast. Dessuten lå sagtomta ved elvebredden, og det kunne bygges [[kjerrat]] ned til tømmeret som enten ble fløtt på [[Nitelva]] eller slept hit med dampslepebåt fra [[Fetsund lenser]]. Sagbruket holdt det gående til 1965, da det ble ødelagt i en brann.</onlyinclude>   


== Oppstarten ==
== Oppstarten ==
{{thumb|4 Lillestrøm - no-nb digifoto 20150903 00009 bldsa PK23910.jpg|Sagbruket omkring 1910-1920|[[Eberhard Bredesen Oppi|Oppis forlag]]}}
{{thumb|4 Lillestrøm - no-nb digifoto 20150903 00009 bldsa PK23910.jpg|Sagbruket omkring 1910-1920|[[Eberhard Bredesen Oppi|Oppis forlag]]}}
Rundt 1870 satset andre enn kapitalsterke skogeiere og trelasthandlere på sagbruksvirksomhet fordi opphevelsen av [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ga anledning til det. Grunnleggerne av Dampsaga tilhørte en ny type gründere som satset innen skurlast og treforedling. Ingeniør og overbanemester Johan Chr. Hønen og ingeniør [[Chr. Theiste]] var typiske representanter for yrkesgrupper som ble skapt av den industrielle revolusjonen. De andre aksjonærene var malermestrene H. H. Hjerleid og A. Petersen, murermester Clement Johansen, amtsagronom [[Bernhard Kjekstad]], gårdbruker og skogeier [[Søren A. Vestbye]] og inspektør [[Johannes A. Hvalstad]]. Sistnevnte ble brukets bestyrer og drivende kraft fram til 1918.   
Rundt 1870 satset andre enn kapitalsterke skogeiere og trelasthandlere på sagbruksvirksomhet fordi opphevelsen av [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ga anledning til det. Grunnleggerne av Dampsaga tilhørte en ny type gründere som satset innen skurlast og treforedling. Ingeniør og overbanemester Johan Chr. Hønen og ingeniør [[Chr. Theiste]] var typiske representanter for yrkesgrupper som ble skapt av den industrielle revolusjonen. De andre aksjonærene var malermestrene H. H. Hjerleid og A. Petersen, murmester Clement Johansen, amtsagronom [[Bernhard Kjekstad]], gårdbruker og skogeier [[Søren A. Vestbye]] og inspektør [[Johannes A. Hvalstad]]. Sistnevnte ble brukets bestyrer og drivende kraft fram til 1918.   


De åtte aksjonærene satset til sammen kr 48 000 på tiltaket. Summen kan illustreres med dette  
De åtte aksjonærene satset til sammen kr 48 000 på tiltaket. Summen kan illustreres med dette  
Linje 63: Linje 63:
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.  
*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993''. Gjøvik 2004.  
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.  
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.  
*Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Bergen 1981.
*Hodne, Fritz: ''Norges økonomiske historie 1815-1970.'' Bergen 1981.
*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar.'' Kristiania 1921.  
*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversight over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar.'' Kristiania 1921.  
Linje 73: Linje 73:
<references/>
<references/>


[[Kategori: Lillestrøm]]
{{F2}}
{{bm}}
 
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Sagbruk]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori: Etableringer i 1869]]
[[Kategori:Etableringer i 1869]]
[[Kategori: Opphør i 1965]]
[[Kategori:Opphør i 1965]]
{{F2}}