Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
fotografens navn på egen linje, lenke til hr. Våge
(→Kilder og litteratur: Hals) |
(fotografens navn på egen linje, lenke til hr. Våge) |
||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
==Fra store driftsoverskudd til økonomisk krise== | ==Fra store driftsoverskudd til økonomisk krise== | ||
1919 var brukets beste driftsår. Verdien på selskapets skoger ble skrevet opp, og aksjonærenes utbytte dette året ble satt til 6 %, dvs. kr 350 000 pr. aksjonær. De to-tre første åra etter krigen var gode tider for norsk trelastnæring, og det skyldtes stor utenlandsk etterspørsel. Våren 1921 kom krisen. Hovedårsaken var svikt i den internasjonale etterspørselen etter foredlet trevirke. {{thumb|Lillestrøm Dampsag & Høvleris bestyrerbolig.jpg|Den nyrestaurerte Lillestrøm Dampsag & Høvleris bestyrerbolig. Bygningen ble reist av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]]s eiere i 1859. Fotografi fra mai 2011. | 1919 var brukets beste driftsår. Verdien på selskapets skoger ble skrevet opp, og aksjonærenes utbytte dette året ble satt til 6 %, dvs. kr 350 000 pr. aksjonær. De to-tre første åra etter krigen var gode tider for norsk trelastnæring, og det skyldtes stor utenlandsk etterspørsel. Våren 1921 kom krisen. Hovedårsaken var svikt i den internasjonale etterspørselen etter foredlet trevirke. {{thumb|Lillestrøm Dampsag & Høvleris bestyrerbolig.jpg|Den nyrestaurerte Lillestrøm Dampsag & Høvleris bestyrerbolig. Bygningen ble reist av [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]]s eiere i 1859. Fotografi fra mai 2011.|[[Nils Steinar Våge]]}}Den ble forsterket av den økonomiske innstrammingspolitikken som Stortinget satte i verk for å redde norsk økonomi. Kroneverdien ble skrevet opp, og det førte til at prisene sank. Dette ble et mareritt for sagbruket som i forbindelse med overtakelsen i 1918 hadde tatt opp lån med inflatorisk kroneverdi. Lånet skulle nå betales tilbake under deflasjonen som varte til slutten av 1920-årae. Flesteparten av de 23 aksjeeierne gikk personlig konkurs i 1920-åra, og firmaet Mads Wiel Stang ble oppløst. | ||
For å imøtekomme gjeldsavdrag og renter ble avvirkningen i egne skoger særlig høy, og i tillegg ble aktiviteten ved bruket intensivert. Likevel tjente ikke bruket penger. Dette var i tråd med trenden i skogbasert industri under depresjonen i mellomkrigstida da eksportprisene sank raskere enn bedriftene rakk å skjære ned produksjonskostnadene. | For å imøtekomme gjeldsavdrag og renter ble avvirkningen i egne skoger særlig høy, og i tillegg ble aktiviteten ved bruket intensivert. Likevel tjente ikke bruket penger. Dette var i tråd med trenden i skogbasert industri under depresjonen i mellomkrigstida da eksportprisene sank raskere enn bedriftene rakk å skjære ned produksjonskostnadene. | ||
| Linje 55: | Linje 55: | ||
==Brannen i 1965 avsluttet virksomheten== | ==Brannen i 1965 avsluttet virksomheten== | ||
{{thumb|Dampmaskinhuset.jpg|Dampmaskinhuset som tilhørte Lillestrøm Dampsag & Høvleri | {{thumb|Dampmaskinhuset.jpg|Dampmaskinhuset som tilhørte Lillestrøm Dampsag & Høvleri.|Stig Ervland}} Under andre verdenskrig produserte bruket både for sivile formål og for okkupasjonsmakten som hadde et umettelig behov for trelast. Etter krigen var det tre bruk igjen i Lillestrøm med litt over 300 arbeidere. I tillegg til Lillestrøm Dampsag & Høvleri var det drift ved det nye [[Skedsmo & Egeberg Bruk (Lillestrøm)|Skedsmo & Egeberg Bruk]] og ved [[Øieren Sagbruk (Lillestrøm)|Øieren Sagbruk]]. I tillegg hadde impregneringsverkene 125 arbeidere. | ||
De første åra etter krigen var etterspørselen stor, og alle sagbrukene gikk godt, men i 1950-åra begynte nedgangen. Annen industri ble etablert i Lillestrøm, og mange valgte andre arbeidsplasser framfor trelastbedriftene. Dessuten hadde sagbrukene mindre økonomisk betydning for kommunen. | De første åra etter krigen var etterspørselen stor, og alle sagbrukene gikk godt, men i 1950-åra begynte nedgangen. Annen industri ble etablert i Lillestrøm, og mange valgte andre arbeidsplasser framfor trelastbedriftene. Dessuten hadde sagbrukene mindre økonomisk betydning for kommunen. | ||