Lillestrøm Dampsag og Høvleri: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(pirk) |
(Korr) |
||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
==Fra store driftsoverskudd til økonomisk krise== | ==Fra store driftsoverskudd til økonomisk krise== | ||
1919 var brukets beste driftsår. Verdien på selskapets skoger ble skrevet opp, og aksjonærenes utbytte dette året ble satt til 6 %, dvs. kr 350 000. De to-tre første åra etter krigen var gode tider for norsk trelastnæring, og det skyldtes stor utenlandsk etterspørsel. Våren 1921 kom krisen. Hovedårsaken var svikt i den internasjonale etterspørselen etter foredlet trevirke. Den ble forsterket av den økonomiske innstrammingspolitikken som Stortinget satte i verk for å redde norsk økonomi. Kroneverdien ble skrevet opp, og det førte til at prisene sank. Dette ble et mareritt for sagbruket som i forbindelse med overtakelsen i 1918 hadde tatt opp lån med inflatorisk kroneverdi. Lånet skulle nå betales tilbake under deflasjonen som varte til slutten av 1920- | 1919 var brukets beste driftsår. Verdien på selskapets skoger ble skrevet opp, og aksjonærenes utbytte dette året ble satt til 6 %, dvs. kr 350 000 pr. aksjonær. De to-tre første åra etter krigen var gode tider for norsk trelastnæring, og det skyldtes stor utenlandsk etterspørsel. Våren 1921 kom krisen. Hovedårsaken var svikt i den internasjonale etterspørselen etter foredlet trevirke. Den ble forsterket av den økonomiske innstrammingspolitikken som Stortinget satte i verk for å redde norsk økonomi. Kroneverdien ble skrevet opp, og det førte til at prisene sank. Dette ble et mareritt for sagbruket som i forbindelse med overtakelsen i 1918 hadde tatt opp lån med inflatorisk kroneverdi. Lånet skulle nå betales tilbake under deflasjonen som varte til slutten av 1920-årae. Flesteparten av de 23 aksjeeierne gikk personlig konkurs i 1920-åra, og firmaet Mads Wiel Stang ble oppløst. | ||
For å imøtekomme gjeldsavdrag og renter ble avvirkningen i egne skoger særlig høy, og i tillegg ble aktiviteten ved bruket intensivert. Likevel tjente ikke bruket penger. Dette var i tråd med trenden i skogbasert industri under depresjonen i mellomkrigstida da eksportprisene sank raskere enn bedriftene rakk å skjære ned produksjonskostnadene. | For å imøtekomme gjeldsavdrag og renter ble avvirkningen i egne skoger særlig høy, og i tillegg ble aktiviteten ved bruket intensivert. Likevel tjente ikke bruket penger. Dette var i tråd med trenden i skogbasert industri under depresjonen i mellomkrigstida da eksportprisene sank raskere enn bedriftene rakk å skjære ned produksjonskostnadene. | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Styret la dessuten fram en plan om en vidtgående rasjonalisering, men bankene ville ikke gi lån. [[Den norske Creditbank]] krevde i 1928 gjelden umiddelbart. I realiteten var bruket konkurs. Redningen ble at bruket ble solgt i 1930 til [[Norsk Trelast Industri A/S]] som besto av tre andre sagbruk og høvlerier. I 1932 skiftet selskapet navn til A/S Lillestrøm Dampsag & Høvleri’s skoge. | Styret la dessuten fram en plan om en vidtgående rasjonalisering, men bankene ville ikke gi lån. [[Den norske Creditbank]] krevde i 1928 gjelden umiddelbart. I realiteten var bruket konkurs. Redningen ble at bruket ble solgt i 1930 til [[Norsk Trelast Industri A/S]] som besto av tre andre sagbruk og høvlerier. I 1932 skiftet selskapet navn til A/S Lillestrøm Dampsag & Høvleri’s skoge. | ||
Krakket ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri var som ellers i sagbruksnæringen i mellomkrigstida. I Lillestrøm derimot greide de to brukene [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)|Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Bruk]] seg gjennom krisen fordi de drev med moderne teknologi. Av den grunn fikk de et driftsoverskudd i motsetning til Dampsaga som drev med gammeldags teknologi. | Krakket ved Lillestrøm Dampsag & Høvleri var som ellers i sagbruksnæringen i mellomkrigstida. I Lillestrøm derimot greide de to brukene [[Skedsmo Dampsag & Høvleri (Lillestrøm)|Skedsmo Dampsag & Høvleri]] og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Bruk]] seg gjennom krisen fordi de drev med moderne teknologi. Av den grunn fikk de et driftsoverskudd i motsetning til ''Dampsaga'' som drev med gammeldags teknologi. | ||
==Lillestrømskogene A/S== | ==Lillestrømskogene A/S== | ||