Lillestrøm Drosjesentral

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 28. mai 2012 kl. 17:52 av Nils Steinar Våge (samtale | bidrag) (Ny side: {{under arbeid}} <onlyinclude>{{thumb|Drosjebiler.jpg|Drosjebiler fra 1920-1930-tallet på Eidsvoll}} I 1916 fikk Lillestrøm sin første drosjebil, og eier og sjåfør var [[Charles Jo...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Drosjebiler fra 1920-1930-tallet på Eidsvoll

I 1916 fikk Lillestrøm sin første drosjebil, og eier og sjåfør var Charles Johnsen. Lokalavisa Akershus skrev 11. juli 1916 om sjåføren til dette nye motordrevne transportmiddelet at han hadde vært i ”Kristiania for at utdanne seg til chaufeur” [1].

Da arbeidsløsheten tiltok i begynnelsen av 1920-åra, forsøkte flere å livnære seg som drosjesjåfører. Konkurransen mellom drosjeeierne var fri, og dette førte til at sjåførene underbød hverandre. Fortjeneste ble derfor liten.

Underbudene var ødeleggende for næringen, og i 1925 dannet derfor 11 sjåfører Lillestrøm Drosjesentral som opererte med faste takster. De faste takstene skulle få slutt på underbudspolitikken. Sentralen hadde kontor og venterom i Storgata 1. Drosjene stod parkert etter hverandre langs den daværende telegrafbygningen, mens drosjetelefonen hang på veggen på lærerboligen som lå tvers over gata.

Takstene

Maksimumstaksten for drosjekjøring innenfor Lillestrøms kommunegrense var i 1925 en krone for en passasjer. For hver person som kom i tillegg, var taksten 50 øre. Utenfor Lillestrøms grense kostet det 70 øre kilometeren for opptil to passasjerer og 20 øre for hver person som kom i tillegg.

Drosjesentralen fikk konkurranse

Det hjalp litt på sjåførenes økonomi at takstene ble faste, men etter en tid fikk drosjesentralen konkurranse fra Lillestrøm Hotel & Bilgodssentral som annonserte at den kjørte hele døgnet for en pris som lå 10 % under drosjesentralens takster. Dessuten fantes noen løskjørere som også underbød de faste sjåførene ved drosjesentralen.

Krav om bevilling

Disse konkurrentene førte igjen til lavere inntekter for sjåførene ved drosjesentralen. I 1932 oppfordret derfor 10 sjåfører Lillestrøm herredsstyre til å vedta at drosjeeierne måtte ha bevilling, og vedtaket kom i 1934. På grunn av den generelt forverrede økonomien utover i 1930-åra ble det strengere regler for å få bevilling, og sjåfører som hadde inntekt fra annen næring, mistet bevillingen.

Drosjesentralen flyttet

For å komme nærmere jernbane- og busstasjonen flyttet drosjesentralen kontoret og holdeplassen til tomten mellom jernbanestasjonens inngang og Rutebilsentralen.

Sammen med Lørenskog, Rælingen, Nittedal og Fet betjenes Skedsmo i 2012 av Nedre Romerike Taxi, som også betjener Oalo Lufthavn Gardermoen. I 2005 opprettet Nedre Romerike Taxi og Asker og Bærum Taxi en felles driftssentral i Oslo under navnet Taxus Akershus A/S.

Kilder og litteratur

  • Hals, Harald: Lillestrøm historie. Bind II. Lillestrøm 1978.
  • Lørenskog leksikon
  • Tosterud, Børre og Tom Klemetzen: Visste du at TARZAN kommer fra Lillestrøm? Lillestrøm 1998.

Fotnoter

  1. Sitert etter Hals II s. 60