Lillestrøm Folkebad: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Lillestrøm Folkebad''' ble åpnet i 1905 av Maren Bjørnstad i hennes privatbolig i Nittedalsgata 8. Folkebadet hadde to badekar, fem dusjer og badstue. På torsdager var...) |
(Utviding) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
''' | '''Lillestrøms første offentlige folkebad''' ble etablert i [[1905]] av [[Maren Bjørnstad]]. Lokalene lå i Bjørnstads privatbolig i [[Nittedalsgata (Lillestrøm)|Nittedalsgata]] 8. | ||
Det kom krav fra flere hold om at det måtte åpnes et offentlig bad i Lillestrøm fordi mulighetene for personlig hygiene var begrenset. Vann fra [[Nitelva]] ble brukt til kroppsvask i privatboligene, og elva ble benyttet til bading i sommerhalvåret. Men elva ble stadig mer tilgriset. Dessuten hadde mange hus ikke innlagt vann, og vannet måtte derfor bæres fra vannpostene. Vann til kroppsvask ble derfor ofte ikke prioritert av husmora som vanligvis stod for vannbæringa. Skedsmo kommune ville likevel ikke gi støtte til et offentlig bad. | |||
Maren Bjørnstad etablerte derfor folkebadet. Det hadde to badekar, fem dusjer og badstue. På torsdager var det bading for skolebarn, fredag for damer og menn på lørdag. Da badet ble nedlagt i 1920-åra, ble lokalene benyttet til snekkerverksted. | |||
==Kilder og litteratur== | |||
*[[Harald Hals|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}. | |||
*Slottemo, Hilde Gunn: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse''. Oslo 2012. | |||
[[Kategori:Lillestrøm]] | [[Kategori:Lillestrøm]] |
Sideversjonen fra 27. jul. 2017 kl. 08:20
Lillestrøms første offentlige folkebad ble etablert i 1905 av Maren Bjørnstad. Lokalene lå i Bjørnstads privatbolig i Nittedalsgata 8.
Det kom krav fra flere hold om at det måtte åpnes et offentlig bad i Lillestrøm fordi mulighetene for personlig hygiene var begrenset. Vann fra Nitelva ble brukt til kroppsvask i privatboligene, og elva ble benyttet til bading i sommerhalvåret. Men elva ble stadig mer tilgriset. Dessuten hadde mange hus ikke innlagt vann, og vannet måtte derfor bæres fra vannpostene. Vann til kroppsvask ble derfor ofte ikke prioritert av husmora som vanligvis stod for vannbæringa. Skedsmo kommune ville likevel ikke gi støtte til et offentlig bad.
Maren Bjørnstad etablerte derfor folkebadet. Det hadde to badekar, fem dusjer og badstue. På torsdager var det bading for skolebarn, fredag for damer og menn på lørdag. Da badet ble nedlagt i 1920-åra, ble lokalene benyttet til snekkerverksted.
Kilder og litteratur
- Hals, Harald: Lillestrøms historie. I. Lillestrøm 1978. Mal:Bokhylla.
- Slottemo, Hilde Gunn: Skedsmo. En historie om samhold og splittelse. Oslo 2012.
|