Lillestrøm bedehus: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
(Utviding)
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb | Lillestrom bedehus.jpg | Lillestrøm bedehus i 1880-åra}}
<onlyinclude>{{thumb | Lillestrom bedehus.jpg | Lillestrøm bedehus i 1880-åra.|Akershusbasen.}}
'''[[Lillestrøm bedehus]]''' ble innviet [[22. oktober]] [[1876]]. Interessen for å få reist bedehus vokste etter at [[Skedsmo Indremisjonsforening]] ble stiftet i [[1865]] av [[Ole Jensen]] som var stasjonsmester ved [[Strømmen stasjon]]. Bedehuset ble benyttet som kirke fra november 1889 til september 1935 da [[Lillestrøm kirke]] ble tatt i bruk. I 1983 ble bedehuset revet, og i 1985 skaffet indremisjonen seg lokaler i nabobygget i Kirkegata.</onlyinclude>
'''[[Lillestrøm bedehus]]''' ble innviet [[22. oktober]] [[1876]]. Interessen for å få reist bedehus vokste etter at [[Skedsmo Indremisjonsforening]] ble stiftet i [[1865]] av [[Ole Jensen]] som var stasjonsmester ved [[Strømmen stasjon]]. Bedehuset ble benyttet som kirke fra november 1889 til september 1935 da [[Lillestrøm kirke]] ble tatt i bruk. I 1983 ble bedehuset revet, og i 1985 skaffet indremisjonen seg lokaler i nabobygget i Kirkegata.</onlyinclude>


Linje 8: Linje 8:
I 1883 forhandlet sokneprest [[Otto Ottesen]] med indremisjonsforeningen om å få leie bedehuset til interimkirke. Grunnen var den lange avstanden og de vanskelige veiforholdene for stedets befolkning fram til [[Skedsmo kirke]]. Dessuten vokste befolkningen raskt, fra 408 i 1865 til 1245 i 1875 og 2428 i 1891. Lokalavisene støttet soknepresten. Skedsmo herredsstyre avslo å bevilge penger til kirke i Lillestrøm, og begrunnelsen var at kommunen hadde brukt mye penger på restaurering og ombygging av Skedsmo kirke, og det fikk klare seg.
I 1883 forhandlet sokneprest [[Otto Ottesen]] med indremisjonsforeningen om å få leie bedehuset til interimkirke. Grunnen var den lange avstanden og de vanskelige veiforholdene for stedets befolkning fram til [[Skedsmo kirke]]. Dessuten vokste befolkningen raskt, fra 408 i 1865 til 1245 i 1875 og 2428 i 1891. Lokalavisene støttet soknepresten. Skedsmo herredsstyre avslo å bevilge penger til kirke i Lillestrøm, og begrunnelsen var at kommunen hadde brukt mye penger på restaurering og ombygging av Skedsmo kirke, og det fikk klare seg.


Etter langvarige og skarpe forhandlinger om leieavtalen ble den tatt opp med Skedsmo kommunestyre våren 1888. Avtalen ble fastsatt  til kr 200 i året for ferdig oppvarmet lokale. Det var særlig Skedsmo-representantene som gikk mot å bruke bedehuset til kirke. De mente at det nå {{thumb|Konfirmanter i Lillestrom 1900.jpg|Konfirmanter i Lillestrøm bedehus i 1900}}kunne komme krav fra Lillestrøm-representantene om å få bygge egen kirke, og det ville påføre kommunen en betydelig utgift.  
Etter langvarige og skarpe forhandlinger om leieavtalen ble den tatt opp med Skedsmo kommunestyre våren 1888. Avtalen ble fastsatt  til kr 200 i året for ferdig oppvarmet lokale. Det var særlig Skedsmo-representantene som gikk mot å bruke bedehuset til kirke. De mente at det nå kunne komme krav fra Lillestrøm-representantene om å få bygge egen kirke, og det ville påføre kommunen en betydelig utgift.
{{thumb|Konfirmanter i Lillestrom 1900.jpg|Konfirmanter i Lillestrøm bedehus i 1900.|Akershusbasen.}}
Indremisjonsforeningen stilte også krav både til prest og leie. Presten måtte blant annet forplikte seg til ikke å motarbeide lekmannsvirksomheten som eide og brukte lokalet. En grunn til dette kravet var at tidligere sokneprest [[Frederik Ingier]] var skeptisk til indremisjonen og det kristne lekfolket. I tillegg måtte avtalen legges fram for Kirkedepartementet som krevde at omreisende ikke-statskirkelige ikke måtte benytte kirken, og at et forheng måtte trekkes for alteret, prekestolen og døpefonten når indremisjonsforeningen benyttet bedehuset.  


Indremisjonsforeningen stilte også krav både til prest og leie. Presten måtte blant annet forplikte seg til ikke å motarbeide lekmannsvirksomheten som eide og brukte lokalet. En grunn til dette kravet var at sokneprest Ingier var skeptisk til indremisjonen og det kristne lekfolket. I tillegg måtte avtalen legges fram for Kirkedepartementet som krevde at omreisende ikke-statskirkelige ikke måtte benytte kirken, og at et forheng måtte trekkes for alteret, prekestolen og døpefonten når indremisjonsforeningen benyttet bedehuset.
I lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] kunne en i november 1889 lese følgende annonse om den første statskirkelige gudstjenesten i Lillestrøm: «Søndag den 10-ende i denne Maaned, klokken 10 og en halv, Formiddag, afholdes den første Gudstjenesten i Lillestrøm».
 
I lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] kunne en i november 1889 lese følgende annonse om den første statskirkelige gudstjenesten i Lillestrøm: «Søndag den 10-ende i denne Maaned, klokken 10 og en halv, Formiddag, afholdes den første Gudstjenesten i Lillestrøm».  


==Lillestrøm fikk egen prest==
==Lillestrøm fikk egen prest==
Linje 19: Linje 19:
Behovet for kirke i Lillestrøm viste seg ved at bedehuset var fullt på prekesøndagene. Det kom flere mennesker til gudstjenestene her enn i Skedsmo kirke. En grunn var at det bodde langt flere mennesker i bedehusets umiddelbare nærhet sammenliknet med den spredte bosetningen som var omkring kirka i Skedsmobygda.
Behovet for kirke i Lillestrøm viste seg ved at bedehuset var fullt på prekesøndagene. Det kom flere mennesker til gudstjenestene her enn i Skedsmo kirke. En grunn var at det bodde langt flere mennesker i bedehusets umiddelbare nærhet sammenliknet med den spredte bosetningen som var omkring kirka i Skedsmobygda.


{{thumb | Lillestrom bedehus 2.jpg | Lillestrøm bedehus omkring 1900}}
{{thumb | Lillestrom bedehus 2.jpg | Lillestrøm bedehus omkring 1900.|Akershusbasen.}}


== Kirkegård ==
== Kirkegård ==
Linje 28: Linje 28:


==Tilbygg og bruksendring==
==Tilbygg og bruksendring==
På 1920-tallet ble det bygd et større tilbygg og tre karnapper. I andre etasje ble det innredet en møtesal, og kjøkkenet ble samtidig utvidet. Etter krigen ble huset brukt til indremisjonens egen virksomhet og leid ut til større arrangementer i andre kristelige lag og foreninger. I 1946 trengte Lillestrøm husmorlag lokaler til barnehage, og inngikk leieavtale med indremisjonen om å benytte lokaler i bedehuset.
På 1920-tallet ble det bygd et større tilbygg og tre [[karnapp]]er. I andre etasje ble det innredet en møtesal, og kjøkkenet ble samtidig utvidet. Etter krigen ble huset brukt til indremisjonens egen virksomhet og leid ut til større arrangementer i andre kristelige lag og foreninger. I 1946 trengte Lillestrøm husmorlag lokaler til barnehage, og inngikk leieavtale med indremisjonen om å benytte lokaler i bedehuset.


I 2015 markerer indremisjonen sitt 150-årsjubileum. Det er satt opp arrangement så å si hver måned.
I 2015 markerer indremisjonen sitt 150-årsjubileum. Det er satt opp arrangement så å si hver måned.


==Litteratur==
==Litteratur==
*[[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I og II''. Lillestrøm 1979.
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}}.
*Lindbæck, Odd m. fl.: ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrøm-fondet. 2000.
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}.  
*Lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] 1942, 1943, 1944.
*Lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] 1942, 1943, 1944.
*Normisjons jubileumsavis.
*Normisjons jubileumsavis.
{{F1}}
{{bm}}


[[Kategori:Bedehus]]
[[Kategori:Bedehus]]
[[Kategori:Bygninger]]
[[Kategori:Kirker fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Foreninger]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Lillestrøm]]
[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]]
[[Kategori:Bygninger fra 1870-åra]]
[[Kategori:Misjonsforeninger]]
[[Kategori:Etableringer i 1876]]
[[Kategori:Etableringer i 1889]]
{{F1}}