Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
Foto
(Tillegg) |
(Foto) |
||
| Linje 88: | Linje 88: | ||
==Utbygging av boligområder== | ==Utbygging av boligområder== | ||
Lillestrøm var delt inn i tre kretser: [[Nesa]], [[Furuskogen]] og [[Volla]] og [[Torvmosen]] som utgjorde en krets. Tabellen viser at antall bygninger innenfor bygningskommunens grenser mellom 1879 og 1910 ble tredoblet. Mellom 1895 og 1900 ble tallet på bolighus doblet som en følge av oppgangsårene i sagbruksnæringen og stor tilflytning av arbeidere. | {{thumb | John_Mosens_hus.jpg | Johan Danielsen Mosens hus i 1880-åra}} Lillestrøm var delt inn i tre kretser: [[Nesa]], [[Furuskogen]] og [[Volla]] og [[Torvmosen]] som utgjorde en krets. Tabellen viser at antall bygninger innenfor bygningskommunens grenser mellom 1879 og 1910 ble tredoblet. Mellom 1895 og 1900 ble tallet på bolighus doblet som en følge av oppgangsårene i sagbruksnæringen og stor tilflytning av arbeidere. | ||
Størstedelen av befolkningen bosatte seg de første årene i de store arbeiderboligene og leiegårdene på Volla og Torvmosen. Boligene hadde opp til 20 leiligheter, og det var sagbrukseierne som satte dem opp. I 1890-årene ble det reist et stort antall eneboliger på Nesa, og befolkningen økte sterkest der. Prisen på selveiertomtene var høyere på Nesa enn på Volla, men den lave prisen på bygselstomter fikk mange til å bygge hus der. | Størstedelen av befolkningen bosatte seg de første årene i de store arbeiderboligene og leiegårdene på Volla og Torvmosen. Boligene hadde opp til 20 leiligheter, og det var sagbrukseierne som satte dem opp. I 1890-årene ble det reist et stort antall eneboliger på Nesa, og befolkningen økte sterkest der. Prisen på selveiertomtene var høyere på Nesa enn på Volla, men den lave prisen på bygselstomter fikk mange til å bygge hus der. | ||
De første hadde vanligvis ett rom og kjøkken med soveplasser i stua og på kvisten. Da rentene ble lavere i slutten av århundret, bygde mange soverom i tillegg, og kvistværelser ble innredet til utleie eller soverom. Eieren av [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]] kjøpte en del jord som arbeiderne kunne benytte slik at husholdninger kunne holde gris, kanskje ei ku og dyrke poteter. Den sterke utbyggingen i slutten av århundret gjorde slutt på denne ordningen, og da leide mange huseiere seg parseller på [[Kjeller]].{{thumb|Brandvollboligen.jpg|Brandvalboligen var en av de eldste arbeiderbrakkene i Lillestrøm.}} | |||
De første hadde vanligvis ett rom og kjøkken med soveplasser i stua og på kvisten. Da rentene ble lavere i slutten av århundret, bygde mange soverom i tillegg, og kvistværelser ble innredet til utleie eller soverom. Eieren av [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri]] kjøpte en del jord som arbeiderne kunne benytte slik at husholdninger kunne holde gris, kanskje ei ku og dyrke poteter. Den sterke utbyggingen i slutten av århundret gjorde slutt på denne ordningen, og da leide mange huseiere seg parseller på [[Kjeller]]. | |||
Den raske husbyggingen skapte problemer i de sterkeste vekstperiodene. Bygningskommunen hadde ikke kapasitet til å kontrollere om byggherrene fulgte de fastsatte og forholdsvis enkle reglene. Flere byggesaker ble ikke anmeldt, og folk bygde ofte slik de ønsket. Derfor kunne de kasselignende halvannen etasjes husene få svært forskjellig utseende. | Den raske husbyggingen skapte problemer i de sterkeste vekstperiodene. Bygningskommunen hadde ikke kapasitet til å kontrollere om byggherrene fulgte de fastsatte og forholdsvis enkle reglene. Flere byggesaker ble ikke anmeldt, og folk bygde ofte slik de ønsket. Derfor kunne de kasselignende halvannen etasjes husene få svært forskjellig utseende. | ||