Lillestrøm kommunale arbeidsskole: Forskjell mellom sideversjoner
(Korr) |
m (Teksterstatting – «[[Kategori: » til «[[Kategori:») |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lillestrøm kommunale arbeidsskole]]''' ble opprettet i 1930-åra. Skolen var et opplæringstilbud til ungdom som var ferdig med den sjuårige [[folkeskole|folkeskolen]], og var en fagskole med undervisning i praktisk arbeid. Hvert år ble det tatt opp 12 jenter og 12 gutter, og kurset varte i 26 uker. Guttene fikk opplæring i metallarbeid og jentene i søm og husstell. Både i Lillestrøm og ellers i Skedsmo var det behov for denne typen opplæring med tanke på den flersidige industrielle veksten og utviklingen i den sosiale infrastrukturen. Arbeidsskoletanken slo for alvor igjennom etter andre verdenskrig. | '''[[Lillestrøm kommunale arbeidsskole]]''' ble opprettet i 1930-åra. Skolen var et opplæringstilbud til ungdom som var ferdig med den sjuårige [[folkeskole|folkeskolen]], og var en fagskole med undervisning i praktisk arbeid. Hvert år ble det tatt opp 12 jenter og 12 gutter, og kurset varte i 26 uker. Guttene fikk opplæring i metallarbeid og jentene i søm og husstell. Både i Lillestrøm og ellers i Skedsmo var det behov for denne typen opplæring med tanke på den flersidige industrielle veksten og utviklingen i den sosiale infrastrukturen. Arbeidsskoletanken slo for alvor igjennom etter andre verdenskrig. | ||
Arbeidsskolen var en pedagogisk retning som oppstod i Tyskland omkring 1900. Den la vekt på at elevene skulle arbeide med praktisk-manuelle oppgaver. Amerikanske pedagoger forskjøv senere vekten i retning av intellektuelle aktiviteter. Med sitt «learning by doing» la amerikaneren John Dewey det teoretiske grunnlaget for arbeidsskolen. De pedagogiske tankene slo igjennom i Norge med [[Normalplanen av 1939]]. Pedagogene [[Bernhof Ribsskog]] og [[Anna | Arbeidsskolen var en pedagogisk retning som oppstod i Tyskland omkring 1900. Den la vekt på at elevene skulle arbeide med praktisk-manuelle oppgaver. Amerikanske pedagoger forskjøv senere vekten i retning av intellektuelle aktiviteter. Med sitt «learning by doing» la amerikaneren John Dewey det teoretiske grunnlaget for arbeidsskolen. De pedagogiske tankene slo igjennom i Norge med [[Normalplanen av 1939]]. Pedagogene [[Bernhof Ribsskog]] og [[Anna Sethne]] var de fremste talspersonene for arbeidsskolen. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori: Lillestrøm]] | [[Kategori:Lillestrøm]] | ||
[[Kategori: Utdanning]] | [[Kategori:Utdanning]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 19. nov. 2023 kl. 22:18
Lillestrøm kommunale arbeidsskole ble opprettet i 1930-åra. Skolen var et opplæringstilbud til ungdom som var ferdig med den sjuårige folkeskolen, og var en fagskole med undervisning i praktisk arbeid. Hvert år ble det tatt opp 12 jenter og 12 gutter, og kurset varte i 26 uker. Guttene fikk opplæring i metallarbeid og jentene i søm og husstell. Både i Lillestrøm og ellers i Skedsmo var det behov for denne typen opplæring med tanke på den flersidige industrielle veksten og utviklingen i den sosiale infrastrukturen. Arbeidsskoletanken slo for alvor igjennom etter andre verdenskrig.
Arbeidsskolen var en pedagogisk retning som oppstod i Tyskland omkring 1900. Den la vekt på at elevene skulle arbeide med praktisk-manuelle oppgaver. Amerikanske pedagoger forskjøv senere vekten i retning av intellektuelle aktiviteter. Med sitt «learning by doing» la amerikaneren John Dewey det teoretiske grunnlaget for arbeidsskolen. De pedagogiske tankene slo igjennom i Norge med Normalplanen av 1939. Pedagogene Bernhof Ribsskog og Anna Sethne var de fremste talspersonene for arbeidsskolen.
Kilder og litteratur
- Bangen, Olav: Vegviser for Lillestrøm. Kristiansand 1947.
- Store norske leksikon
- Norgeshistorie.no