Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Korr
(→Kinoen kommunens melkeku: Korr) |
(Korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
<onlyinclude>[[Lillestrøm kommunale kino]] ble satt i drift [[1. september]] [[1915]]. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og Lillestrøm kommunestyre vedtok i 1915 at kinoen skulle være kommunal. | <onlyinclude>[[Lillestrøm kommunale kino]] ble satt i drift [[1. september]] [[1915]]. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og Lillestrøm kommunestyre vedtok i 1915 at kinoen skulle være kommunal. | ||
Kinoen holdt til i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]], og fra 1920 ble det også kinodrift i [[Den konservative | Kinoen holdt til i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]], og fra 1920 ble det også kinodrift i [[Den konservative arbeiderforening]]s lokaler. [[Lillestrøm Kinotheater]] sto ferdig i 1926, og åpnet 12. mars dette året. I 1930 fikk kinoteateret installert lydfilmapparat og lysbilledapparat. Etter at kinoen ble stengt i 1987, ble det ikke kinodrift i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] før høsten 2005 da [[SF Kino]] etablerte seg i nye lokaler ved Stortorvet. Den gamle kinobygningen ble renovert i 1991, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I 1994 ble den gjenåpnet som [[Lillestrøm kultursenter]] med status som regionalt kulturhus.</onlyinclude> | ||
==Kino fra 1902== | ==Kino fra 1902== | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I Arbeiderpartiet var det stort flertall for at kinoen skulle være kommunal. Partiet mente at det var svært uheldig at private drev kinovirksomhet, og partiets talsmann [[Knut M. Nordanger]] uttrykte følgende: ”Der er ingen kontroll. Det er en hel del billeder som ikke egner seg for barn (…) Og saa nedlægges der en masse penger som kunde komme kommunen til gode. Disse gaar nu ut av kommunen (…) Ved at kommunen overtok kinematografen opnaadde man to ting: Kontroll over billederne og man tjener penger.” | I Arbeiderpartiet var det stort flertall for at kinoen skulle være kommunal. Partiet mente at det var svært uheldig at private drev kinovirksomhet, og partiets talsmann [[Knut M. Nordanger]] uttrykte følgende: ”Der er ingen kontroll. Det er en hel del billeder som ikke egner seg for barn (…) Og saa nedlægges der en masse penger som kunde komme kommunen til gode. Disse gaar nu ut av kommunen (…) Ved at kommunen overtok kinematografen opnaadde man to ting: Kontroll over billederne og man tjener penger.” | ||
De borgerlige partiene var imot kommunal kinodrift. De mente at driften skulle være på private hender slik den hadde begynt i Lillestrøm. En avgjørende grunn var at kinoen skulle være i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]] der det var mange synlige tegn på arbeiderbevegelsens virksomhet. Høyre protesterte ved å nekte å være representert i kinostyret. | De borgerlige partiene var imot kommunal kinodrift. De mente at driften skulle være på private hender slik den hadde begynt i Lillestrøm. En avgjørende grunn var at kinoen skulle være i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]] der det var mange synlige tegn på arbeiderbevegelsens virksomhet. Høyre protesterte ved å nekte å være representert i kinostyret. | ||
Siden det viste seg at kinodrift var en betydelig overskuddsvirksomhet, ble det i 1920 også opprettet kino i | Siden det viste seg at kinodrift var en betydelig overskuddsvirksomhet, ble det i 1920 også opprettet kino i Den konservative arbeidsforenings lokaler som lå like ved Folkets hus. | ||
Kinoloven av 1913 tillot kommunene å drive kino. Derfor satte Lillestrøm kommunestyre ned en komite som skulle forberede kinodriften. Komiteinnstillingen ble tatt opp i herredsstyret, | Kinoloven av 1913 tillot kommunene å drive kino. Derfor satte Lillestrøm kommunestyre ned en komite som skulle forberede kinodriften. Komiteinnstillingen ble tatt opp i herredsstyret, den ble vedtatt med 20 mot 7 stemmer og driften kom i gang 1. september 1915. | ||
==Lillestrøm Kinotheater åpnet 12. mars 1926== | ==Lillestrøm Kinotheater åpnet 12. mars 1926== | ||
I 1919 vedtok kommunestyret å utrede spørsmålet om ny kinobygning, | I 1919 vedtok kommunestyret å utrede spørsmålet om ny kinobygning, i 1920 ble det vedtatt, tegningene forelå i 1923 og de første spadetakene ble tatt samme året. Høsten 1925 sto bygningen under tak, og 12. mars 1926 ble den åpnet for publikum. Bygningen fikk navnet Lillestrøm Kinotheater. | ||
Midlene ble skaffet til veie av kinodriftens oppsparte midler på kr 75 000 og et kredittlån på kr. 40 000. | |||
Midlene ble skaffet til veie av kinodriftens oppsparte midler på kr 75 000 og et kredittlån på kr. 40 000. For å kunne gjøre bygningen ferdig ble det i 1925 vedtatt å yte kinoen et lån av kommunens kontantbeholdning på kr 10 000 og et lån i Lillestrøm sparebank på 100 000.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> | |||
==Byggevirksomheten god hjelp mot arbeidsløsheten== | ==Byggevirksomheten god hjelp mot arbeidsløsheten== | ||
Det var stor arbeidsledighet i Lillestrøm i 1920-åra, og byggingen av kinoen var derfor ett av tiltakene i kampen mot arbeidsløsheten. I 1922 sto den nye [[Volla skole (Lillestrøm)|Volla skole]] ferdig. Samtidig foregikk det store gate- og kloakkarbeid. Dessuten ble Sørumsparken utbedret, og Vollaparken ble anlagt. I 1935 sto et annet stort bygg ferdig: [[Lillestrøm kirke]]. Disse store anleggene ble finansiert med kommunale midler og statlig tilførsel. I den | Det var stor arbeidsledighet i Lillestrøm i 1920-åra, og byggingen av kinoen var derfor ett av tiltakene i kampen mot arbeidsløsheten. I 1922 sto den nye [[Volla skole (Lillestrøm)|Volla skole]] ferdig. Samtidig foregikk det store gate- og kloakkarbeid. Dessuten ble Sørumsparken utbedret, og Vollaparken ble anlagt. I 1935 sto et annet stort bygg ferdig: [[Lillestrøm kirke]]. Disse store anleggene ble finansiert med kommunale midler og statlig tilførsel. I den arbeiderpartistyrte kommunen ble det vedtatt at arbeidet skulle utføres som ordinært arbeid, ikke som nødsarbeid. | ||
==Lange køer== | ==Lange køer== | ||
| Linje 24: | Linje 25: | ||
==Kinoen kommunens melkeku== | ==Kinoen kommunens melkeku== | ||
Sammen med [[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]] var kinoen en melkeku for kommunen. Allerede første året hadde den et overskudd på kr. 4380, det femte året var det steget til kr 54 953 og det holdt seg på over 20 000 til 1928 da det var en nedgang et par år. | Sammen med [[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]] var kinoen en melkeku for kommunen. Allerede første året hadde den et overskudd på kr. 4380, det femte året var det steget til kr 54 953 og det holdt seg på over 20 000 til 1928 da det var en nedgang et par år. | ||
Med disse billettprisene var dette store summer: I 1915 var prisen for voksne i salen 25 øre, på galleriet 35 øre og for barn i salen 10 øre. Fra 1917 steg billettprisene, og på den nye kinoen i 1926 var prisene henholdsvis kr 1, kr 1,25 og 30 øre. | Med disse billettprisene var dette store summer: I 1915 var prisen for voksne i salen 25 øre, på galleriet 35 øre og for barn i salen 10 øre. Fra 1917 steg billettprisene, og på den nye kinoen i 1926 var prisene henholdsvis kr 1, kr 1,25 og 30 øre. Den høyeste billettinntekten var i 1920 med kr 134 850, og den holdt seg på over hundre tusen i ni av de første 17 årene.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> Det må skytes inn at folketallet i Lillestrøm steg fra ca 5000 i 1915 til i overkant av 7000 i 1930. | ||
Tabellen nedenfor viser hvem som nøt av kinodriftens overskudd de første 17 driftsårene.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> | Tabellen nedenfor viser hvem som nøt av kinodriftens overskudd de første 17 driftsårene.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> | ||
| Linje 60: | Linje 61: | ||
==Lerretet datt i gulvet i 1987== | ==Lerretet datt i gulvet i 1987== | ||
Det sies at det var like kaldt inne i kinosalen som ute, og det var på tale å stenge lokalet flere ganger. Da lerretet falt ned under en kinoforestilling i 1987, stengte kommunen lokalet. Det ble gjort flere forsøk på å gjenåpne kinolokalet, men det mislyktes | Det sies at det var like kaldt inne i kinosalen som ute, og det var på tale å stenge lokalet flere ganger. Da lerretet falt ned under en kinoforestilling i 1987, stengte kommunen lokalet for kinoforestillinger. Det ble gjort flere forsøk på å gjenåpne kinolokalet, men det mislyktes. [[SF kino]] overtok driften i Lillestrøm i 2005. | ||
==Lillestrøm kultursenter== | ==Lillestrøm kultursenter== | ||