Lillestrøm kommunale kino: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Lillestrøm kommunale kino]]''' ble satt i drift [[1. september]] [[1915]]. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og Lillestrøm kommunestyre vedtok at kinoen skulle være kommunal.  

Den første kinoforestillingen ble vist i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i [[1902]] av en omreisende filmframviser. I lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] ble det annonsert for filmframvisningen, og avisa skrev etterpå: ”De levende Billeder i den konservative Arbeiderforening havde Søndag samlet fuldt Hus og Billederne høstede stormende Bifald. Særlig syntes Billederne fra Boerkrigen at vække Interesse” <ref>Sitert etter Hals I 1979 s. 144</ref> Flere omreisende filmframvisere kom til Lillestrøm fram til den første faste kinoen  kom i gang i 1907. Dette året ble det åpnet to kinolokaler her. Den ene som het Lillestrøm Kinematograf, holdt til i Arbeidersamfunnets bygning der det var filmframvisning hver fredag, lørdag og søndag. Det andre kinolokalet var på [[Oftedahls hotell]] der det ble vist kino de fleste dagene i uka.  

I Arbeiderpartiet var det stort flertall for at kinoen skulle være kommunal. Partiet mente at det var svært uheldig at private drev kinovirksomhet, og partiets talsmann [[Knut M. Nordanger]] uttrykte det slik: ”Der er ingen kontroll. Det er en hel del billeder som ikke egner seg for barn (…) Og saa nedlægges der en masse penger som kunde komme kommunen til gode. Disse gaar nu ut av kommunen (…) Ved at kommunen overtok kinematografen opnaadde man to ting: Kontroll over billederne og man tjener penger.”  

Kinoloven av 1913 tillot kommunene å drive kino. Derfor satte Lillestrøm kommunestyre ned en komite som skulle forberede kinodriften. Komiteinnstillingen ble tatt opp i kommunestyret, den ble vedtatt med 20 mot 7 stemmer og driften kom i gang 1. september 1915.  

I 1919 vedtok kommunestyret å utrede spørsmålet om ny kinobygning, i 1920 kom vedtaket, tegningene forelå i 1923 og de første spadetakene ble tatt samme året. Høsten 1925 sto bygningen under tak, og 12. mars 1926 ble den åpnet for publikum. Bygningen fikk navnet Lillestrøm Kinotheater.

Det var stor arbeidsledighet i Lillestrøm i 1920-åra, og byggingen av kinoen var derfor ett av tiltakene i kampen mot arbeidsløsheten. I 1922 sto den nye [[Volla skole (Lillestrøm)|Volla skole]] ferdig. Samtidig foregikk det store gate- og kloakkarbeid her. Dessuten ble Sørumsparken utbedret, og Vollaparken ble anlagt. I 1935 sto et annet stort bygg ferdig: [[Lillestrøm kirke]]. Disse store anleggene ble finansiert med kommunale midler og statlig tilførsel. I den arbeiderpartistyrte kommunen ble det vedtatt at arbeidet skulle utføres som ordinært arbeid, ikke som nødsarbeid.  

Sammen med [[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]] var kinoen en melkeku for kommunen. Allerede første året hadde den et overskudd på kr 4380, det femte året var det steget til kr 54 953 og det holdt seg på over 20 000 til 1928 da det var en nedgang et par år.  

Med disse billettprisene var dette store summer: I 1915 var prisen for voksne i salen 25 øre, på galleriet 35 øre og for barn i salen 10 øre. Fra 1917 steg billettprisene, og på den nye kinoen i 1926 var prisene henholdsvis kr 1, kr 1,25 og 30 øre. Den høyeste billettinntekten var i 1920 med kr 134 850, og den holdt seg på over hundre tusen i ni av de første 17 årene.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> Det må skytes inn at folketallet i Lillestrøm steg fra omkring 5000 i 1915 til i overkant av 7000 i 1930.  

 

”STREIK! STREIK! STREIK! STREIK! LILLESTRØM KINOTHEATER! LILLESTRØM KINOTHEATER! Pøbelaktig opptreden. Vi har flere ganger ergret oss over ”våre venners” opptreden på Lillestrøm Kino. Men søndag den 16. november satte de prikken over ”i”en. Først forlangte de å få billetter uten først å stå i kø, noe som naturligvis ble nektet. Deretter tilkalte de norsk politi og gikk inn i kinosalen. Her måtte den norske politimann fjerne 10 gode nordmenn for at den tyske underoffiser og hans drabanter skulle få plass. Vi kan ikke godta dette, og derfor fullstendig boykott av Lillestrøm Kinoteater. Dette må gjøres kjent for alle. I går, onsdag, var det på 19.15 forestillingen 11 tyskere samt 20 nazister.”<ref>Romerikes frie avis nr. 16, 27. november 1941</ref>

Det sies at det var like kaldt inne i kinosalen som ute, og det var på tale å stenge lokalet flere ganger. Da lerretet falt ned under en kinoforestilling i 1987, stengte kommunen lokalet for kinoforestillinger. Det ble gjort flere forsøk på å gjenåpne kinolokalet, men det mislyktes. [[SF kino]] overtok driften i Lillestrøm i 2005 i nye lokaler ved Stortorvet.

*[[Slottemo, Hilde Gunn]]: ''Skedsmo. En historie om samhold og splittelse.'' Oslo 2012.