Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Korr, lenker
(Korr, lenker) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude> {{thumb|Lillestrøm kinoteater.jpg|Kø foran inngangen til kinoen omkring 1930.}} | <onlyinclude> {{thumb|Lillestrøm kinoteater.jpg|Kø foran inngangen til kinoen omkring 1930.}} | ||
'''[[Lillestrøm kommunale kino]]''' ble satt i drift [[1. september]] [[1915]]. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og [[Lillestrøm kommune]]styre vedtok at den skulle være kommunal. | '''[[Lillestrøm kommunale kino]]''' ble satt i drift [[1. september]] [[1915]]. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og [[Lillestrøm kommune]]styre vedtok at den skulle være kommunal. | ||
Kinoen holdt til i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]], og fra 1920 ble det også kinodrift i [[Den konservative arbeiderforening]]s lokaler. | Kinoen holdt til i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]], og fra 1920 ble det også kinodrift i [[Den konservative arbeiderforening]]s lokaler. Med navnet Lillestrøm Kinotheater sto den kommunale kinobygningen ferdig i 1926, og åpnet 12. mars dette året. I 1930 ble det installert lydfilmapparat og lysbilledapparat. | ||
Etter at kinoen ble stengt i 1987, ble det ikke kinodrift i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] før høsten 2005 da [[SF Kino]] etablerte seg i nye lokaler ved Stortorvet. Den gamle kinobygningen ble renovert i 1991, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I 1994 ble den gjenåpnet som [[Lillestrøm kultursenter]] med status som regionalt kulturhus.</onlyinclude> | Etter at kinoen ble stengt i 1987, ble det ikke kinodrift i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] før høsten 2005 da [[SF Kino]] etablerte seg i nye lokaler ved Stortorvet. Den gamle kinobygningen ble renovert i 1991, og det ble foretatt store utvidelser på hver side. I 1994 ble den gjenåpnet som [[Lillestrøm kultursenter]] med status som regionalt kulturhus.</onlyinclude> | ||
==Kino fra 1902== | ==Kino fra 1902== | ||
Den første kinoforestillingen ble vist i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i [[1902]] av en omreisende filmframviser. I lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] ble det annonsert for filmframvisningen, og avisa skrev etterpå: «De levende Billeder i den konservative Arbeiderforening havde Søndag samlet fuldt Hus og Billederne høstede stormende Bifald. Særlig syntes Billederne fra Boerkrigen at vække Interesse» <ref>Sitert etter Hals I 1979 s. 144</ref> Flere omreisende filmframvisere kom til Lillestrøm fram til den første faste kinoen ble etablert i 1907. Dette året ble det åpnet to kinolokaler her. Den ene som het Lillestrøm Kinematograf, holdt til i Arbeidersamfunnets bygning der det var filmframvisning hver fredag, lørdag og søndag. Det andre kinolokalet var på [[Oftedahls Hotell (Lillestrøm)|Oftedahls Hotell]] der det ble vist kino de fleste dagene i uka. Stemningen i | Den første kinoforestillingen ble vist i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i [[1902]] av en omreisende filmframviser. I lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] ble det annonsert for filmframvisningen, og avisa skrev etterpå: «De levende Billeder i den konservative Arbeiderforening havde Søndag samlet fuldt Hus og Billederne høstede stormende Bifald. Særlig syntes Billederne fra Boerkrigen at vække Interesse» <ref>Sitert etter Hals I 1979 s. 144</ref> Flere omreisende filmframvisere kom til Lillestrøm fram til den første faste kinoen ble etablert i 1907. Dette året ble det åpnet to kinolokaler her. Den ene som het Lillestrøm Kinematograf, holdt til i Arbeidersamfunnets bygning der det var filmframvisning hver fredag, lørdag og søndag. Det andre kinolokalet var på [[Oftedahls Hotell (Lillestrøm)|Oftedahls Hotell]] der det ble vist kino de fleste dagene i uka. Stemningen i lokalet før kinoen begynte en eller annen gang i 1917, kan en lese om i [[Kjeldearkiv: På kino i Lillestrøm i 1917|Kjeldearkivet]]. | ||
==Kinodrift en politisk sak== | ==Kinodrift en politisk sak== | ||
I Arbeiderpartiet var det stort flertall for at kinoen skulle være kommunal. Partiet mente at det var svært uheldig at private drev kinovirksomhet, og partiets talsmann [[Knut | I Arbeiderpartiet var det stort flertall for at kinoen skulle være kommunal. Partiet mente at det var svært uheldig at private drev kinovirksomhet, og partiets talsmann [[Knut Monsen Nordanger]] uttrykte det slik: «Der er ingen kontroll. Det er en hel del billeder som ikke egner seg for barn (…) Og saa nedlægges der en masse penger som kunde komme kommunen til gode. Disse gaar nu ut av kommunen (…) Ved at kommunen overtok kinematografen opnaadde man to ting: Kontroll over billederne og man tjener penger.» | ||
De borgerlige partiene var imot kommunal kinodrift. De mente at driften skulle være på private hender slik den hadde begynt i Lillestrøm. En avgjørende grunn var at kinoen skulle være i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]] der det var mange synlige tegn på arbeiderbevegelsens virksomhet. Høyre protesterte ved å nekte å være representert i kinostyret. | De borgerlige partiene var imot kommunal kinodrift. De mente at driften skulle være på private hender slik den hadde begynt i Lillestrøm. En avgjørende grunn var at kinoen skulle være i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]] der det var mange synlige tegn på arbeiderbevegelsens virksomhet. Høyre protesterte ved å nekte å være representert i kinostyret. | ||
Siden det viste seg at kinodrift var en betydelig overskuddsvirksomhet, ble det i 1920 også opprettet kino i Den konservative arbeidsforenings lokaler som lå like ved Folkets hus. | Siden det viste seg at kinodrift var en betydelig overskuddsvirksomhet, ble det i 1920 også opprettet kino i Den konservative arbeidsforenings lokaler som lå like ved Folkets hus. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
I 1919 vedtok kommunestyret å utrede spørsmålet om ny kinobygning, i 1920 kom vedtaket, tegningene forelå i 1923 og de første spadetakene ble tatt samme året. Høsten 1925 sto bygningen under tak, og 12. mars 1926 ble den åpnet for publikum. Bygningen fikk navnet Lillestrøm Kinotheater. | I 1919 vedtok kommunestyret å utrede spørsmålet om ny kinobygning, i 1920 kom vedtaket, tegningene forelå i 1923 og de første spadetakene ble tatt samme året. Høsten 1925 sto bygningen under tak, og 12. mars 1926 ble den åpnet for publikum. Bygningen fikk navnet Lillestrøm Kinotheater. | ||
Midlene ble skaffet til veie av kinodriftens oppsparte midler på kr 75 000 og et kredittlån på kr. 40 000. For å kunne gjøre bygningen ferdig ble det i 1925 vedtatt å yte kinoen et lån av kommunens kontantbeholdning på kr 10 000 og et lån i Lillestrøm sparebank på 100 000.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> | Midlene ble skaffet til veie av kinodriftens oppsparte midler på kr 75 000 og et kredittlån på kr. 40 000. For å kunne gjøre bygningen ferdig ble det i 1925 vedtatt å yte kinoen et lån av kommunens kontantbeholdning på kr 10 000 og et lån i [[Lillestrøm sparebank]] på 100 000.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> | ||
==Hamlet som åpningsforestilling== | ==Hamlet som åpningsforestilling== | ||
Kinotheaterets første teaterforestilling var en urframføring av William Shakespeares Hamlet. Det ble framført 14. september 1928, og var satt opp av teatersjef [[Ingolf Schanche]] ved [[Det nye Theater]]. Den fire timer lange forestillingen i den fullsatte salen vakte stor begeistring. Ordfører [[Knut Monsen Nordanger]] overrakte blomster og takket teatersjefen fra Kinoteatherets styre fordi han valgte Lillestrøm til premieren. Fra teaterets direksjon overrakte forfatteren [[Johan Bojer]] blomster til Schanche med takk for den gode framføringen.<ref>Omtale i [[Nationen (avis)|Nationen]] 15. september og lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] 18.september 1928</ref> | Kinotheaterets første teaterforestilling var en urframføring av William Shakespeares ''Hamlet''. Det ble framført 14. september 1928, og var satt opp av teatersjef [[Ingolf Schanche]] ved [[Det nye Theater]]. Den fire timer lange forestillingen i den fullsatte salen vakte stor begeistring. Ordfører [[Knut Monsen Nordanger]] overrakte blomster og takket teatersjefen fra Kinoteatherets styre fordi han valgte Lillestrøm til premieren. Fra teaterets direksjon overrakte forfatteren [[Johan Bojer]] blomster til Schanche med takk for den gode framføringen.<ref>Omtale i [[Nationen (avis)|Nationen]] 15. september og lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] 18.september 1928</ref> | ||
==Byggevirksomheten god hjelp mot arbeidsløsheten== | ==Byggevirksomheten god hjelp mot arbeidsløsheten== | ||
Det var stor arbeidsledighet i Lillestrøm i 1920-åra, og byggingen av kinoen var derfor ett av flere tiltak i kampen mot arbeidsløsheten. I 1922 sto den nye [[Volla skole (Lillestrøm)|Volla skole]] ferdig. Samtidig foregikk det | Det var stor arbeidsledighet i Lillestrøm i 1920-åra, og byggingen av kinoen var derfor ett av flere tiltak i kampen mot arbeidsløsheten. I 1922 sto den nye [[Volla skole (Lillestrøm)|Volla skole]] ferdig. Samtidig foregikk det omfattende gate- og kloakkarbeid. Dessuten ble [[Sørumsparken (Lillestrøm)|Sørumsparken]] utbedret, og [[Vollaparken (Lillestrøm)|Vollaparken]] ble anlagt. I 1935 sto et annet stort bygg ferdig: [[Lillestrøm kirke]]. Disse store anleggene ble finansiert med kommunale midler og statlig tilførsel. I den arbeiderpartistyrte kommunen ble det vedtatt at byggevirksomheten skulle utføres som ordinært arbeid, ikke som nødsarbeid. | ||
==Lange køer== | ==Lange køer== | ||
| Linje 29: | Linje 29: | ||
==Kinoen kommunens melkeku== | ==Kinoen kommunens melkeku== | ||
Sammen med [[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]] var kinoen en melkeku for kommunen. Allerede første året hadde den et overskudd på kr 4380, det femte året var det steget til kr 54 953 og det holdt seg på over 20 000 til 1928 da det var | Sammen med [[Lillestrøm kommunale elektrisitetsverk]] var kinoen en melkeku for kommunen. Allerede første året hadde den et overskudd på kr 4380, det femte året var det steget til kr 54 953 og det holdt seg på over 20 000 til 1928 da det var nedgang et par år. | ||
Med disse billettprisene var dette store summer: I 1915 var prisen for voksne i salen 25 øre, på galleriet 35 øre og for barn i salen 10 øre. Fra 1917 steg billettprisene, og på den nye kinoen i 1926 var prisene henholdsvis kr 1, kr 1,25 og 30 øre. Den høyeste billettinntekten var i 1920 med kr 134 850, og den holdt seg på over hundre tusen i ni av de første 17 årene.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> Det må skytes inn at folketallet i Lillestrøm steg fra omkring 5000 i 1915 til i overkant av 7000 i 1930. | Med disse billettprisene var dette store summer: I 1915 var prisen for voksne i salen 25 øre, på galleriet 35 øre og for barn i salen 10 øre. Fra 1917 steg billettprisene, og på den nye kinoen i 1926 var prisene henholdsvis kr 1, kr 1,25 og 30 øre. Den høyeste billettinntekten var i 1920 med kr 134 850, og den holdt seg på over hundre tusen i ni av de første 17 årene.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> Det må skytes inn at folketallet i Lillestrøm steg fra omkring 5000 i 1915 til i overkant av 7000 i 1930. | ||
Tabellen nedenfor viser hvem som nøt av kinodriftens overskudd de første 17 driftsårene.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> | Tabellen nedenfor viser hvem som nøt av kinodriftens overskudd de første 17 driftsårene.<ref>Nordanger 1933 s. 109</ref> | ||