Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Korr, lenker
(Satt inn foto) |
(Korr, lenker) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
==Kino fra 1902== | ==Kino fra 1902== | ||
Den første kinoforestillingen ble vist i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i [[1902]] av en omreisende filmframviser. I lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] ble det annonsert for filmframvisningen, og avisa skrev etterpå: | Den første kinoforestillingen ble vist i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i [[1902]] av en omreisende filmframviser. I lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] ble det annonsert for filmframvisningen, og avisa skrev etterpå: «De levende Billeder i den konservative Arbeiderforening havde Søndag samlet fuldt Hus og Billederne høstede stormende Bifald. Særlig syntes Billederne fra Boerkrigen at vække Interesse» <ref>Sitert etter Hals I 1979 s. 144</ref> Flere omreisende filmframvisere kom til Lillestrøm fram til den første faste kinoen kom i gang i 1907. Dette året ble det åpnet to kinolokaler her. Den ene som het Lillestrøm Kinematograf, holdt til i Arbeidersamfunnets bygning der det var filmframvisning hver fredag, lørdag og søndag. Det andre kinolokalet var på [[Oftedahls hotell]] der det ble vist kino de fleste dagene i uka. | ||
==Kinodrift en politisk sak== | ==Kinodrift en politisk sak== | ||
I Arbeiderpartiet var det stort flertall for at kinoen skulle være kommunal. Partiet mente at det var svært uheldig at private drev kinovirksomhet, og partiets talsmann [[Knut M. Nordanger]] uttrykte det slik: | I Arbeiderpartiet var det stort flertall for at kinoen skulle være kommunal. Partiet mente at det var svært uheldig at private drev kinovirksomhet, og partiets talsmann [[Knut M. Nordanger]] uttrykte det slik: «Der er ingen kontroll. Det er en hel del billeder som ikke egner seg for barn (…) Og saa nedlægges der en masse penger som kunde komme kommunen til gode. Disse gaar nu ut av kommunen (…) Ved at kommunen overtok kinematografen opnaadde man to ting: Kontroll over billederne og man tjener penger.» | ||
De borgerlige partiene var imot kommunal kinodrift. De mente at driften skulle være på private hender slik den hadde begynt i Lillestrøm. En avgjørende grunn var at kinoen skulle være i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]] der det var mange synlige tegn på arbeiderbevegelsens virksomhet. Høyre protesterte ved å nekte å være representert i kinostyret. | De borgerlige partiene var imot kommunal kinodrift. De mente at driften skulle være på private hender slik den hadde begynt i Lillestrøm. En avgjørende grunn var at kinoen skulle være i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]] der det var mange synlige tegn på arbeiderbevegelsens virksomhet. Høyre protesterte ved å nekte å være representert i kinostyret. | ||
Siden det viste seg at kinodrift var en betydelig overskuddsvirksomhet, ble det i 1920 også opprettet kino i Den konservative arbeidsforenings lokaler som lå like ved Folkets hus. | Siden det viste seg at kinodrift var en betydelig overskuddsvirksomhet, ble det i 1920 også opprettet kino i Den konservative arbeidsforenings lokaler som lå like ved Folkets hus. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==Byggevirksomheten god hjelp mot arbeidsløsheten== | ==Byggevirksomheten god hjelp mot arbeidsløsheten== | ||
Det var stor arbeidsledighet i Lillestrøm i 1920-åra, og byggingen av kinoen var derfor ett av tiltakene i kampen mot arbeidsløsheten. I 1922 sto den nye [[Volla skole (Lillestrøm)|Volla skole]] ferdig. Samtidig foregikk det store gate- og kloakkarbeid her. Dessuten ble Sørumsparken utbedret, og Vollaparken ble anlagt. I 1935 sto et annet stort bygg ferdig: [[Lillestrøm kirke]]. Disse store anleggene ble finansiert med kommunale midler og statlig tilførsel. I den arbeiderpartistyrte kommunen ble det vedtatt at arbeidet skulle utføres som ordinært arbeid, ikke som nødsarbeid. | Det var stor arbeidsledighet i Lillestrøm i 1920-åra, og byggingen av kinoen var derfor ett av tiltakene i kampen mot arbeidsløsheten. I 1922 sto den nye [[Volla skole (Lillestrøm)|Volla skole]] ferdig. Samtidig foregikk det store gate- og kloakkarbeid her. Dessuten ble [[Sørumsparken]] utbedret, og [[Vollaparken]] ble anlagt. I 1935 sto et annet stort bygg ferdig: [[Lillestrøm kirke]]. Disse store anleggene ble finansiert med kommunale midler og statlig tilførsel. I den arbeiderpartistyrte kommunen ble det vedtatt at arbeidet skulle utføres som ordinært arbeid, ikke som nødsarbeid. | ||
==Lange køer== | ==Lange køer== | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
Romerikes frie avis skrev 27. november 1941 om denne episoden: | Romerikes frie avis skrev 27. november 1941 om denne episoden: | ||
«STREIK! STREIK! STREIK! STREIK! LILLESTRØM KINOTHEATER! LILLESTRØM KINOTHEATER! Pøbelaktig opptreden. Vi har flere ganger ergret oss over ”våre venners” opptreden på Lillestrøm Kino. Men søndag den 16. november satte de prikken over ”i”en. Først forlangte de å få billetter uten først å stå i kø, noe som naturligvis ble nektet. Deretter tilkalte de norsk politi og gikk inn i kinosalen. Her måtte den norske politimann fjerne 10 gode nordmenn for at den tyske underoffiser og hans drabanter skulle få plass. Vi kan ikke godta dette, og derfor fullstendig boykott av Lillestrøm Kinoteater. Dette må gjøres kjent for alle. I går, onsdag, var det på 19.15 forestillingen 11 tyskere samt 20 nazister.» <ref>Romerikes frie avis nr. 16, 27. november 1941</ref> | |||
Økonomisk fikk kinostreiken følger. Fra et overskudd på kr 30 238 i 1940/1941 hadde kinoen et underskudd på 18 884 i 1942/1943. At det ble et lite overskudd fra 1943/1944, viser at etter en tid var det noen som ikke overholdt streiken.<ref>Hals II 1978 s. 226</ref> | Økonomisk fikk kinostreiken følger. Fra et overskudd på kr 30 238 i 1940/1941 hadde kinoen et underskudd på 18 884 i 1942/1943. At det ble et lite overskudd fra 1943/1944, viser at etter en tid var det noen som ikke overholdt streiken.<ref>Hals II 1978 s. 226</ref> | ||