Lillestrøm kommunale kino: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Lillestrøm kommunale kino]]''' ble satt i drift [[1. september]] [[1915]]. Kinoloven av 1913 åpnet for at kommunene kunne drive kinovirksomhet, og [[Lillestrøm kommune]]styre vedtok at kinoen skulle være kommunal.  

Kinoen holdt til i [[Folkets hus (Lillestrøm)|Folkets hus]], og fra 1920 ble det også kinodrift i [[Den konservative arbeiderforening]]s lokaler. [[Lillestrøm Kinotheater]] sto ferdig i 1926, og åpnet 12. mars dette året. I 1930 fikk kinoteateret installert lydfilmapparat og lysbilledapparat.  

Den første kinoforestillingen ble vist i [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] i [[1902]] av en omreisende filmframviser. I lokalavisa [[Akershus (avis)|Akershus]] ble det annonsert for filmframvisningen, og avisa skrev etterpå: «De levende Billeder i den konservative Arbeiderforening havde Søndag samlet fuldt Hus og Billederne høstede stormende Bifald. Særlig syntes Billederne fra Boerkrigen at vække Interesse» <ref>Sitert etter Hals I 1979 s. 144</ref> Flere omreisende filmframvisere kom til Lillestrøm fram til den første faste kinoen kom i gang i 1907. Dette året ble det åpnet to kinolokaler her. Den ene som het Lillestrøm Kinematograf, holdt til i Arbeidersamfunnets bygning der det var filmframvisning hver fredag, lørdag og søndag. Det andre kinolokalet var på [[Oftedahls hotell]] der det ble vist kino de fleste dagene i uka. Stemningen i kinolokalet før kinoen begynte en eller annen gang i 1917, kan en lese om [[Kjeldearkiv: På kino i Lillestrøm i 1917|her]].  

Kinoloven av 1913 tillot kommunene å drive kino. Derfor satte Lillestrøm kommunestyre ned en komite som skulle forberede kinodriften. Komiteinnstillingen ble tatt opp i kommunestyret, den ble vedtatt med 20 mot 7 stemmer og driften kom i gang 1. september 1915.  

Det var stor arbeidsledighet i Lillestrøm i 1920-åra, og byggingen av kinoen var derfor ett av tiltakene i kampen mot arbeidsløsheten. I 1922 sto den nye [[Volla skole (Lillestrøm)|Volla skole]] ferdig. Samtidig foregikk det store gate- og kloakkarbeid her. Dessuten ble [[Sørumsparken]] utbedret, og [[Vollaparken]] ble anlagt. I 1935 sto et annet stort bygg ferdig: [[Lillestrøm kirke]]. Disse store anleggene ble finansiert med kommunale midler og statlig tilførsel. I den arbeiderpartistyrte kommunen ble det vedtatt at arbeidet skulle utføres som ordinært arbeid, ikke som nødsarbeid.  

Allerede de første krigsmånedene ble det satt publikumsrekord. Det vakte misnøye blant publikum at tyske soldater gikk for halv pris, og at de aldri brydde seg om å stå i kø til tross for irettesettelser fra kinosjef [[Olaf Høgden]]. Da tyske soldater i november 1941 gikk forbi køen, ble de irettesatt av kinosjefen. Tyskerne tilkalte politiet, Høgden ble fengslet og han fikk avskjed. Denne hendelsen fikk den illegale [[Romerikes frie avis]] til å oppfordre til kinostreik, og den ble fulgt. Heretter var det nesten bare tyskere og nazister på kinoen. Når lillestrømlingene ville på kino, dro de til [[Strømmen]] der kinoen var privat, og den unngikk dermed å bi beslaglagt av tyskerne.

Det sies at det var like kaldt inne i kinosalen som ute, og det var på tale å stenge lokalet flere ganger. Da lerretet falt ned under en kinoforestilling i 1987, stengte kommunen lokalet for kinoforestillinger. Det ble gjort flere forsøk på å gjenåpne kinolokalet, men det mislyktes. [[SF kino]] overtok driften i Lillestrøm i 2005 i nye lokaler ved Stortorvet.