Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
Lenker
(Korr, lenker) |
(Lenker) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Lillestrøm stasjon]]''' ble anlagt på [[Hovedbanen]] i [[1854]]. Den ble bygd nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814-1887) og [[Wilhelm von Hanno]] (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av [[Nitelva]], og sporet ble senere forlenget til [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåten [[DS Strømmen]] som fraktet passasjerer og varer fra bygdene ved [[Øyeren]]. I [[1862]] ble stasjonen flyttet til østsida av Nitelva. | '''[[Lillestrøm stasjon]]''' ble anlagt på [[Hovedbanen]] i [[1854]]. Den ble bygd nedenfor tunet på [[Lille Strøm gård (Rælingen)|Lille Strøm gård]] i [[Rælingen]], og fikk navnet Lille Strøm Station. Det var arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] (1814-1887) og [[Wilhelm von Hanno]] (1826-1882) som tegnet stasjonsbygningen. Fra stasjonen ble det lagt et industrispor til tømmeropplagene på østsida av [[Nitelva]], og sporet ble senere forlenget til [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Dampskipskanalen]] der det var opplagsplass for fløtetømmer og en trebrygge for dampbåten [[DS Strømmen]] som fraktet passasjerer og varer fra bygdene ved [[Øyeren]]. I [[1862]] ble stasjonen flyttet til østsida av Nitelva. | ||
Jernbane til [[Oslo|hovedstaden]], [[Opplandene]], [[Trondheim]], [[Kongsvinger]] og [[Sverige]], dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye [[Veier i Lillestrøm|veier]] og [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater]] fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en stasjonsby og et trafikknutepunkt på [[Romerike]]. | Jernbane til [[Oslo|hovedstaden]], [[Opplandene]], [[Trondheim]], [[Kongsvinger]] og [[Sverige]], dampbåtrute til bygdene ved Øyeren fra 1865, rutebilsentral fra 1924, drosjebilstasjon fra 1925, nye [[Veier i Lillestrøm|veier]] og [[Gate- og veinavn i Lillestrøm|gater]] fram til stasjonen og stadig flere lastebiler som fraktet varer innen kommunen og til nabobygdene la grunnlag for et transportnettverk med utgangspunkt i stasjonen. Lillestrøm utviklet seg dermed til en [[stasjonsby]] og et trafikknutepunkt på [[Romerike]]. | ||
[[1. oktober]] [[1903]] ble det lagt dobbeltspor mellom Lillestrøm og Kristiania, og i 1927 ble denne delen av banen elektrifisert. [[Kongsvingerbanen]] ble elektrisk i 1951 og strekningen Lillestrøm-Hamar i 1953. I 1934 sto ny stasjonsbygning ferdig, og denne ble benyttet til en større ombygging av stasjonsanlegget sto ferdig og ble tatt i bruk 5. november 1997.</onlyinclude> | [[1. oktober]] [[1903]] ble det lagt dobbeltspor mellom Lillestrøm og Kristiania, og i 1927 ble denne delen av banen elektrifisert. [[Kongsvingerbanen]] ble elektrisk i 1951 og strekningen Lillestrøm-Hamar i 1953. I 1934 sto ny stasjonsbygning ferdig, og denne ble benyttet til en større ombygging av stasjonsanlegget sto ferdig og ble tatt i bruk 5. november 1997.</onlyinclude> | ||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
===Rutebilstasjonen=== | ===Rutebilstasjonen=== | ||
{{thumb|Rutebuss.jpg| Denne første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen }} | {{thumb|Rutebuss.jpg| Denne første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen }} | ||
Den første rutebilbevillingen ble gitt av Lillestrøm herredsstyre i 1924 til Georg Johansens busselskap som senere fikk navnet [[De Blå Omnibusser]]. I årene som fulgte ble det opprettet bussruter til Skedsmo-bygda, [[Rælingen]], [[Lørenskog]], [[Fet]], [[Aurskog]], [[Høland]], nordlige delen av [[Østfold]] og hovedstaden. | Den første rutebilbevillingen ble gitt av Lillestrøm herredsstyre i 1924 til Georg Johansens busselskap som senere fikk navnet [[De Blå Omnibusser]]. I årene som fulgte ble det opprettet bussruter til Skedsmo-bygda, [[Rælingen]], [[Lørenskog]], [[Fet]], [[Aurskog kommune|Aurskog]], [[Høland]], nordlige delen av [[Østfold]] og hovedstaden. | ||
Bussen ble en konkurrent til toget, men da jernbanen ble elektrifisert, ble reisetida til Oslo redusert fra 55 til 35 minutter, og mange passasjerer valgte toget istedenfor bussen. Bussen ble også viktig for jernbanetrafikken fordi den fraktet passasjerer til stasjonen. | Bussen ble en konkurrent til toget, men da jernbanen ble elektrifisert, ble reisetida til Oslo redusert fra 55 til 35 minutter, og mange passasjerer valgte toget istedenfor bussen. Bussen ble også viktig for jernbanetrafikken fordi den fraktet passasjerer til stasjonen. | ||
| Linje 80: | Linje 80: | ||
==Sabotasje mot stillverket i 1944== | ==Sabotasje mot stillverket i 1944== | ||
23. november 1944 utførte Osvald-gruppa en sabotasjeaksjon mot stasjonens stillverk for å lamme tyskernes bruk av jernbanen. Stasjonspersonalet ble varslet over telefonen. Over høyttaleranlegget ble det gitt beskjed om at alle som befant seg på stasjonsområdet måtte søke tilflukt. Et arbeidslag som var utkommandert for å børste snø av pensene, hørte ikke varselet. To linjearbeidere mistet livet: Karl Olsen Delbekk, f. 12. mai 1892, og Jens Leonard Pettersen, f. 18. sep. 1896. I tillegg ble én mann alvorlig skadet. Ifølge Karl Delbekks sønn var sprengningen helt forgjeves ettersom pensene/sporvekslene kunne stilles om ved hjelp av et spett. | 23. november 1944 utførte [[Osvald-gruppa]] en sabotasjeaksjon mot stasjonens stillverk for å lamme tyskernes bruk av jernbanen. Stasjonspersonalet ble varslet over telefonen. Over høyttaleranlegget ble det gitt beskjed om at alle som befant seg på stasjonsområdet måtte søke tilflukt. Et arbeidslag som var utkommandert for å børste snø av pensene, hørte ikke varselet. To linjearbeidere mistet livet: Karl Olsen Delbekk, f. 12. mai 1892, og Jens Leonard Pettersen, f. 18. sep. 1896. I tillegg ble én mann alvorlig skadet. Ifølge Karl Delbekks sønn var sprengningen helt forgjeves ettersom pensene/sporvekslene kunne stilles om ved hjelp av et spett. | ||
{{thumb|Propanbrann 1 Lillestrøm.jpg|Propanbrannen begynte natt til 5. april 2000.}} | {{thumb|Propanbrann 1 Lillestrøm.jpg|Propanbrannen begynte natt til 5. april 2000.}} | ||
I den [[illegale aviser|illegale avisen]] [[Sabotøren]] sto følgende om denne aksjonen: | I den [[illegale aviser|illegale avisen]] [[Sabotøren]] sto følgende om denne aksjonen: | ||