Veiledere, Administratorer
173 321
redigeringer
m (gåseøyne) |
(oppdatering, lenker, Nettbiblioteket) |
||
(17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Lillo''' er en liten tettbebyggelse i [[Østre Toten]]. I dag framstår Lillo som en «satellitt» til | {{Thumb|Annonse Oplandets Budstikke 1856.jpg|Baker Egeberg averterte i 1856 etter egg! Annonse fra Oplandets Budstikke.}} | ||
'''[[Lillo (Østre Toten)|Lillo]]''' er en liten tettbebyggelse i [[Østre Toten]], snaut 1 kilometer nordøst for [[Lena]]. I dag framstår Lillo som en «satellitt» til Lena, men her lå fra ca. 1880 til tidlig på 1900-tallet handelssenteret i Østre Toten. Nå (2024) er [[Kjolesenteret på Lillo]] den største virksomheten her. | |||
== Historie == | |||
Alt fra 1720-åra hadde det vært et landhandleri ved Lillo, først i [[Kuskestuggua]], fra ca. 1800 på [[Kremmerbakken]]. På 1850-tallet dreiv baker Egeberg i huset Lillo; dette er trulig første gangen stedet er nevnt i skriftlige kilder. | |||
Stedsnavnet Lillo er fra | Ifølge 1875-folketellinga var det landhandleri her. Etter at det rundt 1880 ble bygd nye «chausseer» i retning [[Minnesund]], [[Reinsvoll]], [[Kapp]] og [[Gjøvik]], ble Lillo et svært viktig vegkryss. I stedets glansperiode var det flere butikker, kafeer og håndverkere her. Stedet hadde også legekontor, [[Hoff meieri|meieri]], poståpneri, apotek og lensmannskontor, i hovedsak bygd på [[Øvre Alstad (Østre Toten gnr. 169)|Øvre Alstad]]s grunn. Gardbruker [[Anton Alfstad]] (1843-1906) bygde mange av husa i Lillo og leide dem bort, men sønnen Ole solgte dem seinere til leietakerne. | ||
Stedet ble svekka da stasjonsbyen Lena ble bygd opp, fra 1902. Lillo fikk ingen stasjon på den nye [[Skreiabanen]]. Langs vegnettet beholdt Lillo imidlertid sin sentrale plassering. [[Fylkesveg 33]] fra [[Minnesund]] til Gjøvik passerer gjennom stedet, og i rundkjøringa ved Lillo begynner motorvegparsellen i retning Gjøvik. Lillo har også god bussforbindelse, med holdeplass for [[Ringruta (Gjøvik og Toten)|Ringruta]]. | |||
Det er også et gammalt rettersted på Lillo, [[Alstadhaugen]]. | |||
== Stedsnavnet == | |||
[[Bilde:Paul Lillo-Stenberg gravminne.jpg|thumb|Kunstneren Paul Lillo-Stenberg (1893- 1982) kom fra Lillo på Toten.]] | |||
Stedsnavnet Lillo er trulig fra midt på 1800-tallet. Dette opprinnelige Lillo ga seinere navn til tettstedet. Det er sannsynlig at Lillo er et oppkallingsnavn, trulig etter den gamle storgarden [[Lillo (Oslo)|Lillo i Aker]]. Seinere har Lillo på Toten indirekte gitt navn til gruppa [[deLillos]]. Lars Lillo-Stenbergs bestefar, kunstmaleren [[Paul Lillo-Stenberg]], var oppvokst på Lillo og tok derfor dette som del av etternavnet sitt. | |||
== Virksomheter på Lillo == | |||
*Baker Egeberg (1850-åra) | |||
*Hoff meieri | |||
*[[Karl Anton Hagen]], buntmakerforretning (1877-1906) i huset Hagenlund. Hagen leide også ut lokaler til [[Østre Toten folkebibliotek|Hoff folkeboksamling]]. | |||
*[[Nils Pedersen (1857-1930)|Nils Pedersen]], urmakerforretning (1879-1905) | |||
*Jens Schanke, apotek | |||
*[[Ludvig Madshus]], landhandleri og pølsemakeri. Kjøpte gården Kilde i 1911, dreiv til sin død i 1955. Kona Helga tok over. | |||
*Fotografene Berg. [[Ingeborg Berg Zeiner|Ingeborg Berg]] begynte å fotografere her ca. 1890, og rundt 1900 tok søsknene [[Hilda Berg|Hilda]] og [[Karl Berg|Karl]] over. | |||
*[[Thekla Raabe]], pianolærerinne og tidligere fotograf. | |||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
*Hagen, Bjarne A.: «Et og annet om Lillostaden», i heftet ''[[Totn]]'' II/3, s. 269-278. | *Hagen, Bjarne A.: «Et og annet om Lillostaden», i heftet ''[[Totn]]'' II/3, s. 269-278. | ||
*Listerud, John: «Apoteker Jens Schanche på Lillo», i årboka ''Totn'' 1988, s. 43-52. | *Listerud, John: «Apoteker Jens Schanche på Lillo», i årboka ''Totn'' 1988, s. 43-52. | ||
* | *{{Totens bygdebok III}}, s. 589 og 618. | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
[[Kategori:Tettsteder]] | |||
{{bm}} |