Lindøya naturreservat: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Trenger kilde}}
'''[[Lindøya naturreservat|Naturreservatet på Lindøya]]''' i [[Oslofjorden]] ble opprettet 9. juli [[1993]] og utvidet 27. juni [[2008]]. Reservatet er på 95 dekar og består mest av kalkfuruskog. Hensikten med fredningen er å bevare særpregede og truede naturtyper, som foruten kalkfuruskogen omfatter kalktørrenger og strandområder. [[Lindøya]] har også gitt navn til bergarten Lindøitt.
'''[[Lindøya naturreservat|Naturreservatet på Lindøya]]''' i [[Oslofjorden]] ble opprettet 9. juli [[1993]] og utvidet 27. juni [[2008]]. Reservatet er på 95 dekar og består mest av kalkfuruskog. Hensikten med fredningen er å bevare særpregede og truede naturtyper, som foruten kalkfuruskogen omfatter kalktørrenger og strandområder. [[Lindøya]] har også gitt navn til bergarten Lindøitt.
Berggrunnen består av sandstein, leirskifer og kalkstein som opprinnelig er sedimenter avsatt på sjøbunnen for typisk 500 millioner år siden - i periodene kambrium, ordovicium og silur.<ref>https://felles.naturbase.no/api/dokument/hent/19163.PDF</ref>
Berggrunnen består av sandstein, leirskifer og kalkstein som opprinnelig er sedimenter avsatt på sjøbunnen for typisk 500 millioner år siden - i periodene kambrium, ordovicium og silur.<ref>https://felles.naturbase.no/api/dokument/hent/19163.PDF</ref>

Sideversjonen fra 7. okt. 2019 kl. 13:08

Naturreservatet på Lindøya i Oslofjorden ble opprettet 9. juli 1993 og utvidet 27. juni 2008. Reservatet er på 95 dekar og består mest av kalkfuruskog. Hensikten med fredningen er å bevare særpregede og truede naturtyper, som foruten kalkfuruskogen omfatter kalktørrenger og strandområder. Lindøya har også gitt navn til bergarten Lindøitt. Berggrunnen består av sandstein, leirskifer og kalkstein som opprinnelig er sedimenter avsatt på sjøbunnen for typisk 500 millioner år siden - i periodene kambrium, ordovicium og silur.[1]


Referanser