Lokalhistorie: Forskjell mellom sideversjoner

Litt enkelt kan vi si at lokalhistorien ser på historien fra en lokal synsvinkel og trekker det lokale ut av den allmenne historien. Bygninger, personer og hendelser kan være en del av lokalhistorien kun i kraft av de ''har eksistert'' eller ''har skjedd'', uten at de behøver å ha tilhørt noe overordnet mønster eller må settes inn i noe slikt. Franskmannen Paul Leulliot mente at lokalhistorien er mer kvalitativ enn kvantitativ, at den er konkret<ref>At lokalhistorie er konkret kommer ikke minst til uttrykk gjennom de mange gjenstandssamlingene som er å finne på bygdetun rundt om i landet.</ref> og at den er uavhengig av allmennhistoriens [[Hjelp:Lokalhistoriske modeller|modeller]]. Men dette kan likevel ikke være til hinder for å betrakte allmennhistoriske drøftinger som et tilskudd til lokalhistorien så lenge de henter eksempler og underlagsmateriale fra et avgrenset lokalsamfunn.

{{sitat|Vi treng såleis truleg ikkje grave oss for djupt inn i innfløkte tankerekkjer om kva lokalhistorie er. Hovudsaka er at vi kjem i gang, at vi granskar.}}

{{sitat|Vi veit ikkje kva lokalhistorie er, men er fullt oppsette på å arbeid vidare med det.}}

==Lokalhistorie og rikshistorie==

Noen deltakere i debatten har ønsket å trekke en grense mellom lokalhistorie og mer typiske forskningsbaserte tilnærmingene til lokale samfunnsforhold i fortida – omtrent på linje med den engelskspråklige distinksjonen mellom ”Local History” på den ene siden og ”History Localized” på den annen. Kjell Haarstad var tilhenger av denne mer moderat åpne forståelsen, der man la vekt på å opprettholde en grense vis à vis punktundersøkelsene (i tråd med Jørn Sandnes), men samtidig markere at det var uten betydning hvem som hadde tatt initiativ til undersøkelsen, om den var skrevet av en lokal forfatter eller ikke, om den var bygd på emosjonalitet eller identitetsfølelse (i tråd med Kåre Lunden). Haarstads mer moderat åpne definisjon var: ”Lokalhistorie er historie om lokale samfunn – av størrelsesorden fra gård til landsdel – der menneskene føler et visst fellesskap og samhørighet, og der framstillingen er vendt i første rekke mot lokalsamfunnets medlemmer.”  

==Litteratur==