Lokalhistoriewiki:Etiske retningslinjer

Sideversjon per 25. aug. 2022 kl. 10:23 av Ola Alsvik (samtale | bidrag) (Korrektur og lenke)

Etiske retningslinjer for personomtale i Lokalhistoriewiki

Lokalhistoriewiki er en fag- og forskningswiki, og retningslinjene for omtale av personer i wikien hviler i siste instans på et regelverk som er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora.[1] De sentrale retningslinjene som gjelder omtale av personer – både avdøde og nålevende – er nedfelt i retningslinjenes del B, punktene 15-30.[2]

Etikk er forskjellig fra juss. Etikkens normer er formulert som retningslinjer. De dreier seg ikke om påbud eller straff, slik som i jussen. Wikiens etiske retningslinjer er derfor ikke alltid hjemlet i lovgivning, men angir hva du må ta hensyn til for at du skal opptre som ansvarlig bidragsyter på wikien. Noen av retningslinjene eller hensynene nevnt nedenfor er imidlertid også nedfelt i lovs form, og brudd på disse kan dermed rammes av straff eller andre sanksjoner.

1. Overordnet etisk retningslinje: Tenk alltid personvern når du omtaler personer!

Personvern dreier seg i videste etiske forstand om å verne det enkelte menneskets menneskeverd, ukrenkelighet og krav på respekt fra andre menneskers side, særlig respekt for personlig integritet og privatlivets fred. I etisk forstand dreier personvern seg derfor om å forsvare verdier som gjelder både nålevende og avdøde mennesker.[3]

Personvern er imidlertid et område som også er regulert av lovgivning. I rettslig forstand er personvernet først og fremst knyttet til hvordan du behandler personopplysninger [4] i personopplysningslovens betydning av ordet. Personopplysningsloven gjelder primært nålevende personer [5] og gir bare i liten grad vern om avdøde mennesker. Personvern i jussens forstand er derfor et trangere begrep enn personrvern i etisk betydning. Og følgelig er det viktig å understreke den etiske dimensjonen ved disse retningslinjene, og at de har gyldighet uavhengig av om de hviler på lovgivning i streng forstand.

1. Nålevende personer: Personopplyningsloven sikrer personvernet

For nålevende personers vedkommende er personvernet primært behandlet i personopplysningsloven, som består av nasjonale regler og EUs personvernforordning. Personopplysningsloven setter i utgangspunktet strenge grenser for hvilke opplysninger om en person som kan offentliggjøres. Loven gjør imidlertid viktige unntak for behandling av personopplysninger som utføres for utelukkende journalistiske, akademiske, kunstneriske og litterære formål.[6] Disse konkrete unntakene avspeiler en avveining mellom to likestilte menneskerettigheter – retten til personvern og ytrings- og informasjonsfriheten – som begge er nedfelt i Grunnloven, og derfor skal stå i et rimelig forhold til hverandre. Enkelt sagt: Begrensninger i ytringsfriheten skal ikke være større enn det som er strengt nødvendig av hensyn til personvernet, og omvendt. Mer konkret innebærer dette at du skal vise en særlig aktsomhet overfor såkalte personsensitive opplysninger i personopplysningslovens forstand.

2. Avdøde personer: Mindre grad av beskyttelse i lovverket, men de etiske retningslinjene gjelder fullt ut

Opplysninger om døde personer er ikke vernet etter norske personvernregler.[7] Det finnes imidlertid to viktige unntak:

  • Hvis en opplysning om en avdød person også sier noe om en nålevende person, regnes dette som en personopplysning. Som eksempel kan nevnes opplysninger om arvelige sykdommer og spesielle familierelaterte forhold.
  • Bilder av døde personer kan i utgangspunktet ikke brukes før 15 år etter at vedkommende er død. Men som vi har nevnt under avsnittet om Nålevende personer, inneholder loven unntaksbestemmelser som er relevante for Lokalhistoriewiki.

Selv om personopplysningsloven gir liten grad av beskyttelse av avdøde personer, finnes det imidlertid en rekke bestemmelser om taushetsplikt og klausulering i lovverket, som også setter begrensninger på å bringe videre opplysninger om avdøde personer, og som det er viktig at du kjenner og tar ta hensyn til. Særlig viktig er det å orientere seg om forvaltningslovens bestemmelser i denne sammenheng (se særlig lovens paragraf 13 c og e)[8], men også bestemmelser i ulike særlover, som det er godt redegjort for på Arkivverkets nettsider[9].

Uansett hva jussen sier eller ikke sier om avdøde menneskers personvern, stiller Lokalhistoriewiki etiske krav om respekt, dokumentasjon og etterrettelighet. Arkiv og dokumenter etter døde personer kan også inneholde personsensitiv informasjon, og du må derfor håndtere informasjon om døde personer og deres etterkommere aktsomt og med respekt.

2. Spesielle etiske retningslinjer

1. Du har et informasjonsansvar når du skriver om nålevende enkeltpersoner

Når du skriver om nålevende enkeltpersoner, som ikke har offentlige roller, skal du som hovedregel informere vedkommende om det du skriver på wikien og innhente samtykke. Offentlige personer – altså personer som frivillig har oppsøkt offentlig oppmerksomhet eller akseptert posisjoner som medfører offentlig oppmerksomhet – er unntatt fra denne regelen. Offentlige personer må regne med at du skriver om de offentlige sidene ved deres virksomhet.

2. Du skal vise særlig aktsomhet når du skriver om sårbare personer

Hvis du skriver om en person som av ulike årsaker kan betegnes som sosialt sårbar, det kan for eksempel gjelde såkalte «by- eller bygdeoriginaler», eller personer med utviklingshemming eller rusproblemer, skal du utvise stor aktsomhet og skrive med særlig vekt på å ta vare på personens positive omdømme og selvrespekt.

3. Vis hensyn til tredjepart i biografier og personomtaler

Når du skriver om en bestemt person på Lokalhistoriewiki, må du være oppmerksom på at personer som ikke er direkte omhandlet, kan bli berørt av det du skriver. Spesielt må du ta hensyn til sårbare personer, som for eksempel barn og mindreårige, eller personer med psykiske lidelser, utviklingshemming, demens eller rusproblemer.

4. Du skal gi barn spesiell beskyttelse

Det er verdifullt og viktig å skrive om barn på Lokalhistoriewiki, men bare unntaksvis bør du skrive om nålevende barn, og aldri uten å innhente samtykke fra foresatte. Barn har spesielle krav på aktsomhet og beskyttelse, noe som gjelder såvel nålevende som avdøde barn. Særlig er det viktig å vise respekt for barnets verdighet og integritet når voksne har utsatt det for respektløs behandling eller vold. Når du skriver om barn, må du også tenke på at barn og unge kan gi uttrykk for meninger, holdninger eller verdier som i liten grad reflekterer dem som voksne personer. Derfor må du være forsiktig med å gjengi denne typen ytringer.

5. Vis respekt for andres verdier og handlingsmotiver

Vi må ikke tillegge personer eller informanter irrasjonelle eller lite aktverdige motiver uten overbevisende dokumentasjon og begrunnelse. Vi skal vise respekt for verdier og holdninger hos personer og informanter, ikke minst når disse avviker fra det som er mest vanlig i storsamfunnet.

De etiske retningslinjene for Lokalhistoriewiki er gjenstand for kontinuerlig vurdering og kan endres og justeres fortløpende.

Fotnoter