Lokalhistoriewiki:Personvern: Forskjell mellom sideversjoner

 

<onlyinclude>'''[[{{SITENAME}}:Personvern|Personvern]]''' er den interesse vi har som enkeltpersoner i å ha kontroll og oversikt over behandlingen av opplysninger om oss selv. Retten til personvern er i utgangspunktet tuftet på et ulovfestet prinsipp, men personvernet er også regulert gjennom en rekke lovbestemmelser. Den mest sentrale er Lov om behandling av personopplysninger (personopplysningsloven, som trådte i kraft 20. juli 2018. Loven gjør personvernforordningen (GDPR) til norsk rett ved inkorporasjon.</onlyinclude>

Personopplysningsloven (pol) gjelder selvsagt for publisering av personopplysninger i Lokalhistoriewiki.no. En personopplysning er enhver opplysning eller vurdering som er knyttet til en person. Utgangspunktet og hovedregelen er at personopplysninger bare kan behandles elektronisk – eller på en annen gjenfinnbar måte – dersom personen det gjelder har gitt sitt samtykke (se GDPR Art. 6 første ledd bokstav a.). Dette er egentlig god folkeskikk. NLI vil derfor ha som grunnleggende norm at alle som publiserer opplysninger om eller vurderinger av en person i Lokalhistoriewiki.no på forhånd skal innhente samtykke fra den det gjelder. Mer konkret uttrykt: Hvis du for eksempel har intervjuet en person og ønsker å legge ut intervjuet i wikiens kjeldearkiv, skal du klarere dette med intervjuobjektet først – og lojalt fjerne opplysninger som vedkommende ber deg ta bort.

Men betyr dette at det så å si er fritt fram med opplysninger og vurderinger av historiske personer? Slett ikke. Vi som administrerer wikien krever at faktaopplysninger om avdøde personer skal være korrekte. Dette er selvinnlysende. Når det gjelder såkalte sensitive opplysninger i personopplysningslovens forstand, kommer vi dessuten til å vise spesiell forsiktighet. Sensitive personopplysninger defineres i GDPR Art. 9 som opplysninger om:  

* seksuelle forhold eller seksuell orientering

Opplysninger av denne typen anbefaler vi alle bidragsytere om å være generelt tilbakeholdne med å formidle. Hvis denne typen opplysninger er framkommet gjennom muntlige kilder eller åpne skriftlige kilder, vil vi anbefale at de blir slettet – så fremt opplysningene ikke er allment kjent eller det er sterke og gode argumenter for å offentliggjøre dem. Med sterke og gode argumenter mener vi i denne sammenheng hensynet til for eksempel forskningsmessig interesse, hensynet til ytringsfrihet eller hensynet til det offentlige ordskifte i et demokratisk samfunn. Disse forbeholdene kan virke vage, men er ikke desto mindre viktige. Også personopplysningsloven gir på enkelte punkter slike hensyn klar forkjørsrett framfor personverninteressene: Lovgiver slår fast (jf. personopplysningslovenol § 37) at loven bare har begrenset gyldighet når det gjelder behandling av opplysninger om levende personer ” utelukkende for journalistiske formål eller med henblikk på akademiske, kunstneriske eller litterære ytringerutelukkende for kunstneriske, litterære eller journalistiske, herunder opinionsdannende, formål”. Denne typen behandlingstiltak faller utenfor loven, så fremt behandlingstiltaket oppfyller en del krav til oppbevaring og sikkerhet, utlevering til tredjemann eller bruk til andre formål enn dem opplysningene er innsamlet for. Vi oppfordrer alle som står overfor denne typen vurderinger om å søke råd fra de som administrerer Lokalhistoriewikien før slike opplysninger blir offentliggjort. Og uansett forbeholder administrasjonen seg retten til å foreta selvstendige vurderinger og gjøre slettinger i den grad vi mener det er berettiget.

Personvern dreier seg ikke bare om tekstuttrykk. Det handler også om bilder. Når det gjelder publisering av bilder i Lokalhistoriewikien, kommer vi til å basere våre vurderinger på åndsverkslovens bestemmelser, Datatilsynets anbefalinger, og alminnelig folkeskikk. Åndsverkloven er i denne sammenheng det viktigste utgangspunktet for alle kvalifiserte meninger om saksforholdet. Lovens § 10445c slår generelt fast at et fotografi som avbilder en person, ikke kan gjengis eller vises offentlig uten vedkommendes samtykke – men gjør blant annet unntak for:  

Men nok en gang: Hva med historiske personer? Her må vi gjøre mer komplekse vurderinger. Som vi har sett ovenfor, gir åndsverksloven enkelte retningslinjer. Lovens § 104 slår fast at vernet for en avbildet person gjelder i «den avbildedes levetid og 15 år etter hans dødsår». Vi vil oppfordre alle som publiserer på Lokalhistoriewikien om å holde seg til denne regelen. Administrasjonen forbeholder seg retten til å nekte publisering av bilder der det foreligger berettiget tvil om dette forholdet. Når det gjelder portretter av «historiske personer», i betydningen personer som beviselig er døde for mer enn 15 år siden, så må vi igjen oppfordre alle bidragsytere til å vise god folkeskikk, det vil si at vi unngår portretter som kan krenke en persons ettermæle eller støte vedkommendes etterkommere – så fremt ikke sterke hensyn til for eksempel forskningsmessig interesse, ytringsfrihet eller annen allmenn interesse taler for offentliggjøring.

*[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-38 Lov om behandling av personopplysninger]

*[https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-40 Lov om opphavsrett til åndsverk m.v.]

 

* ''[[Heimen]]'' [[1977]]. «Diskresjonsspørsmål og personvern i lokalhistorien», ss. 325-348. {{Nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2017012680005_006}}

*Jongers, Maria: Retten til eget bilde. En redegjørelse, vurdering og sammenligning av den avbildedes rettsvern etter åndsverkloven § 45c, straffeloven § 390 og personopplysningsloven, spesialoppgave Institutt for rettsinformatikk, våren 2006.

Artikkelen er lest og godkjent av Nasjonalbibliotekets personvernombud, Mia Benedicte Sund Aasli.