29 014
redigeringer
Lorentz Wittrup Schønheyder: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Eksterne lenker
(legger til noen verk) |
|||
| (11 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Ungdom == | == Ungdom == | ||
Schønheyder ble født i [[Haus]], og var sønn av sokneprest [[Carl Reinhold Schønheyder]] og [[Christiane Marie Wittrup]]. Farfaren var [[Nidaros bispedømme|biskop i Nidaros]] [[Johan Christian Schønheyder]]. Han vokste opp i [[Trondheim]] og [[Leksvik]], og var elev på [[Trondheim katedralskole|Trondhjems Katedralskole]]. Han ble teologisk student i [[Kristiania]] i 1825, og var ivrig med i [[Det Norske Studentersamfund]], der han var styremedlem i 1829. Det året måtte han i forhør fordi han hadde vært med på [[Torvslaget]] og festen i Studentersamfundet 17. mai. | Schønheyder ble født i [[Haus]], og var sønn av sokneprest [[Carl Reinhold Schønheyder]] og [[Christiane Marie Wittrup]]. Farfaren var [[Nidaros bispedømme|biskop i Nidaros]] [[Johan Christian Schønheyder (biskop)|Johan Christian Schønheyder]]. Han vokste opp i [[Trondheim]] og [[Leksvik]], og var elev på [[Trondheim katedralskole|Trondhjems Katedralskole]]. Han ble teologisk student i [[Kristiania]] i 1825, og var ivrig med i [[Det Norske Studentersamfund]], der han var styremedlem i 1829. Det året måtte han i forhør fordi han hadde vært med på [[Torvslaget]] og festen i Studentersamfundet 17. mai. | ||
== Karriere == | == Karriere == | ||
I 1830 tok Schønheyder teologisk embetseksamen med haud, og samme år ble han konstituert som adjunkt ved Trondhjems Katedralskole, og i 1838 ble han utnevnt til samme embetet. I 1832 ble han dessuten utnevnt til personell kapellan hos soknepresten [[Niels Stockfleth Schultz]] ved [[Vår Frue kirke]] i Trondheim, og styrte embetet hans i ett år etter han var død. Deretter styrte han [[Hospitalspresteembetet]] ett år, og ble atter personell kapellan ved Vår Frue kirke hos sokneprest [[Bendix Støren]], før han i 1840 reiste sørover til sitt nye kall som sokneprest i [[Aurskog prestegjeld]]. Dette embetet hadde han hele 38 år. | I 1830 tok Schønheyder teologisk embetseksamen med haud, og samme år ble han konstituert som adjunkt ved Trondhjems Katedralskole, og i 1838 ble han utnevnt til samme embetet. I 1832 ble han dessuten utnevnt til personell kapellan hos soknepresten [[Niels Stockfleth Schultz]] ved [[Vår Frue kirke]] i Trondheim, og styrte embetet hans i ett år etter han var død. Deretter styrte han [[Hospitalspresteembetet]] ett år, og ble atter personell kapellan ved Vår Frue kirke hos sokneprest [[Bendix Støren]], før han i 1840 reiste sørover til sitt nye kall som sokneprest i [[Aurskog prestegjeld]]. Dette embetet hadde han hele 38 år. | ||
Schønheyder ble raskt sterkt engasjert i sitt nye prestegjeld, og var blant annet formann i Aurskog sogneselskap, og en foregangsmann i jordbruket.<ref>Lillevold 1968, side 287.</ref> Han var også formann i skolekommisjonen i [[Aurskog kommune]], og ledet arbeidet med å etablere faste skoler i [[Aurskog]] og [[Blaker]]. | Schønheyder ble raskt sterkt engasjert i sitt nye prestegjeld, og var blant annet formann i Aurskog sogneselskap, og en foregangsmann i jordbruket.<ref>Lillevold 1968, side 287.</ref> Han var også formann i skolekommisjonen i [[Aurskog kommune]], og ledet arbeidet med å etablere faste skoler i [[Aurskog]] og [[Blaker]]. Alt i alt var han svært avholdt i Aurskog prestegjeld. | ||
I 1847 holdt han minnetale over gardbruker og stortingsmann [[Anders Haneborg (1767-1847)|Anders Haneborg]], en ære som var få forunt.<ref>Lillevold | I 1847 holdt han minnetale over gardbruker og stortingsmann [[Anders Haneborg (1767-1847)|Anders Haneborg]], en ære som var få forunt.<ref>Lillevold 1961, side 179.</ref> | ||
I 1878 gikk han av med pensjon og flyttet til Kristiania, | I 1878 gikk han av med pensjon og flyttet til Kristiania, i 1885 var han bosatt i andre etasje i [[Stortingsgata]] 22. Etter pensjonen var han tilbake i sitt gamle prestegjeld for å være til stede ved innvielsen av nye [[Aurskog kirke]] og [[Blaker kirke]]. Schønheyder døde i Kristiania i 1890, men ble begravet i Aurskog. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Han ble gift andre gang 26. mai 1839 med den yngre søstra [[Louise Hegermann]] (1807-1873), de fikk tre barn: | Han ble gift andre gang 26. mai 1839 med den yngre søstra [[Louise Hegermann]] (1807-1873), de fikk tre barn: | ||
# [[Johan Hegermann Lindenkrone Schønheyder]], født 8. juli 1843, filologisk kandidat 1865, død september 1871. | # [[Johan Hegermann Lindenkrone Schønheyder]], født 8. juli 1843, filologisk kandidat 1865, død september 1871. | ||
# [[Ottilie Bolette Schønheyder]], født 4. april 1845. 18. september 1867 ble hun gift med [[Gustav Adolf Emil Hartmann]], som var | # [[Ottilie Bolette Schønheyder]], født 4. april 1845. 18. september 1867 ble hun gift med [[Gustav Adolf Emil Hartmann]], som var personell kapellan i Sørum. 1873-1877 ble han så [[kapellan]] hos svigerfaren i Aurskog, senere sokneprest i Alstahaug og Sigdal. | ||
# [[Didrik Kristian Sommerschild Schønheyder]], født 5. september 1848. Han var student i 1866, og juridisk kandidat 1871, siden fullmektig i Indredepartementet. Han ble gift 1876 med [[Marie Katinka Maurer]]. | # [[Didrik Kristian Sommerschild Schønheyder]], født 5. september 1848. Han var student i 1866, og juridisk kandidat 1871, siden fullmektig i Indredepartementet. Han ble gift 1876 med [[Marie Katinka Maurer]]. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
* {{Lillevold 1961}}. | * {{Lillevold 1961}}. | ||
* {{Lillevold 1968}}. | * {{Lillevold 1968}}. | ||
* Minneord over Lorentz Wittrup Schønheyder fra ''[[Skilling-Magazin]]'' 22. mars 1890, gjengitt i [http://sorumhistorie.no/innovaeditor/assets/sorum_speilet/pdf_utgaver/2007-6-art6_2007.pdf ''Sørum-Speilet'' 6/2007]. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01038015002586|Lorents W. Schonheyder|1865|Aurskog prestegjeld}}. | ||
* {{folketelling | * {{folketelling|pf01053257040832|Lorentz W. Schønheyder|1885|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* {{hbr1-1|pf01053257040832|Lorentz Wittrup Schønheyder}}. | |||
{{Startboks}} | |||
{{Verv| | |||
Forgjenger=[[Simon Olaus Wolff]]| | |||
Hva=[[Sokneprest i Aurskog]]| | |||
Startår=[[1840]]| | |||
Sluttår=[[1878]]| | |||
Etterfølger=[[Jørgen Julius Schydtz]]}} | |||
{{Sluttboks}} | |||
{{DEFAULTSORT:Schønheyder, Lorentz Wittrup}} | {{DEFAULTSORT:Schønheyder, Lorentz Wittrup}} | ||
| Linje 54: | Linje 65: | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]] | [[Kategori:Aurskog-Høland kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Aurskog]] | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Blaker]] | [[Kategori:Blaker]] | ||
[[Kategori:Prester]] | [[Kategori:Prester]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1807]] | [[Kategori:Fødsler i 1807]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1890]] | [[Kategori:Dødsfall i 1890]] | ||
{{bm}} | |||