29 014
redigeringer
litt til
(legger til noen verk) |
(litt til) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
I 1830 tok Schønheyder teologisk embetseksamen med haud, og samme år ble han konstituert som adjunkt ved Trondhjems Katedralskole, og i 1838 ble han utnevnt til samme embetet. I 1832 ble han dessuten utnevnt til personell kapellan hos soknepresten [[Niels Stockfleth Schultz]] ved [[Vår Frue kirke]] i Trondheim, og styrte embetet hans i ett år etter han var død. Deretter styrte han [[Hospitalspresteembetet]] ett år, og ble atter personell kapellan ved Vår Frue kirke hos sokneprest [[Bendix Støren]], før han i 1840 reiste sørover til sitt nye kall som sokneprest i [[Aurskog prestegjeld]]. Dette embetet hadde han hele 38 år. | I 1830 tok Schønheyder teologisk embetseksamen med haud, og samme år ble han konstituert som adjunkt ved Trondhjems Katedralskole, og i 1838 ble han utnevnt til samme embetet. I 1832 ble han dessuten utnevnt til personell kapellan hos soknepresten [[Niels Stockfleth Schultz]] ved [[Vår Frue kirke]] i Trondheim, og styrte embetet hans i ett år etter han var død. Deretter styrte han [[Hospitalspresteembetet]] ett år, og ble atter personell kapellan ved Vår Frue kirke hos sokneprest [[Bendix Støren]], før han i 1840 reiste sørover til sitt nye kall som sokneprest i [[Aurskog prestegjeld]]. Dette embetet hadde han hele 38 år. | ||
Schønheyder ble raskt sterkt engasjert i sitt nye prestegjeld, og var blant annet formann i Aurskog sogneselskap, og en foregangsmann i jordbruket.<ref>Lillevold 1968, side 287.</ref> Han var også formann i skolekommisjonen i [[Aurskog kommune]], og ledet arbeidet med å etablere faste skoler i [[Aurskog]] og [[Blaker]]. | Schønheyder ble raskt sterkt engasjert i sitt nye prestegjeld, og var blant annet formann i Aurskog sogneselskap, og en foregangsmann i jordbruket.<ref>Lillevold 1968, side 287.</ref> Han var også formann i skolekommisjonen i [[Aurskog kommune]], og ledet arbeidet med å etablere faste skoler i [[Aurskog]] og [[Blaker]]. Alt i alt var han svært avholdt i Aurskog prestegjeld. | ||
I 1847 holdt han minnetale over gardbruker og stortingsmann [[Anders Haneborg (1767-1847)|Anders Haneborg]], en ære som var få forunt.<ref>Lillevold 1968, side 179</ref> | I 1847 holdt han minnetale over gardbruker og stortingsmann [[Anders Haneborg (1767-1847)|Anders Haneborg]], en ære som var få forunt.<ref>Lillevold 1968, side 179</ref> | ||
I 1878 gikk han av med pensjon og flyttet til Kristiania, | I 1878 gikk han av med pensjon og flyttet til Kristiania, i 1885 var han bosatt i andre etasje i [[Stortingsgata]] 22. Etter pensjonen var han tilbake i sitt gamle prestegjeld for å være til stede ved innvielsen av nye [[Aurskog kirke]] og [[Blaker kirke]]. Schønheyder døde i Kristiania i 1890, men ble begravet i Aurskog. | ||
== Familie == | == Familie == | ||