Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
pirk - kan denne få mellomoverskrifter?
(Ny side: '''Losby Bruk''' i Lørenskog er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende Losby Gods var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til...) |
(pirk - kan denne få mellomoverskrifter?) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet | '''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i Rælingen, og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9 830 mål. | ||
De store skogstrekningene og sagbrukene har vært viktige i Losbys historie gjennom flere hundre år. Allerede på 1600-tallet fattet trelasthandlende borgere interesse for gården og gikk inn på eiersiden. Under Andreas Lumholtz, som var eier 1797–1829, ble det vanlig å arrangere fester på Losby. Blant de mange storfolkene som var gjester på Losby, var kong [[Karl III Johan|Karl Johan]]. En tradisjon vil ha det til at en av husmennene på Losby egentlig var kongesønn (se [[Lia under Losby|Lia]]). | De store skogstrekningene og sagbrukene har vært viktige i Losbys historie gjennom flere hundre år. Allerede på 1600-tallet fattet trelasthandlende borgere interesse for gården og gikk inn på eiersiden. Under Andreas Lumholtz, som var eier 1797–1829, ble det vanlig å arrangere fester på Losby. Blant de mange storfolkene som var gjester på Losby, var kong [[Karl III Johan|Karl Johan]]. En tradisjon vil ha det til at en av husmennene på Losby egentlig var kongesønn (se [[Lia under Losby|Lia]]). | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
Kjernen i Losby Bruk var de store skogene og sagene. Mange av de øvrige gårdene i Lørenskog hadde opprinnelig seterrett i skogen, og det er kjent store rettssaker i både [[1672]] og [[1728]]. Nye tvister på [[1800-tallet]] endte med at mange av seterrettene ble innløst. Sagbruk fantes på gården allerede i [[1610]], men det kan ha vært sagbruk der enda tidligere. I nyere tid var det drift på [[Vestmorksaga]] fram til [[1911]] og på [[Østmorksaga]] til [[1953]]. Ellers hadde Losby kvernbruk fram til [[1863]] og eget teglverk øst for det gamle tunet på Østmork i [[1860-åra|1860-]] og [[1870-åra]]. På Vestmorksagas grunnmur ble det bygd eget elektrisitetsverk som var i drift [[1912]]–1953. Både teglverket og lysverket var utelukkende til eget bruk. Trelastproduktene fra Losby ble lenge fraktet til [[Fjellhamar]] med jernbanetralle langs [[Losbylinja]]. | Kjernen i Losby Bruk var de store skogene og sagene. Mange av de øvrige gårdene i Lørenskog hadde opprinnelig seterrett i skogen, og det er kjent store rettssaker i både [[1672]] og [[1728]]. Nye tvister på [[1800-tallet]] endte med at mange av seterrettene ble innløst. Sagbruk fantes på gården allerede i [[1610]], men det kan ha vært sagbruk der enda tidligere. I nyere tid var det drift på [[Vestmorksaga]] fram til [[1911]] og på [[Østmorksaga]] til [[1953]]. Ellers hadde Losby kvernbruk fram til [[1863]] og eget teglverk øst for det gamle tunet på Østmork i [[1860-åra|1860-]] og [[1870-åra]]. På Vestmorksagas grunnmur ble det bygd eget elektrisitetsverk som var i drift [[1912]]–1953. Både teglverket og lysverket var utelukkende til eget bruk. Trelastproduktene fra Losby ble lenge fraktet til [[Fjellhamar]] med jernbanetralle langs [[Losbylinja]]. | ||
Lorenz Meyer Boeck var svært konservativ i den forstand at han var lite villig til å modernisere driften på Losby. Han sverget til gamle driftsmåter, blant annet ble sagene drevet med vannkraft til tross for at dampsager og sager drevet med elektrisitet dominerte ellers. De foreldede driftsmåtene medførte også stort behov for arbeidskraft. Det medvirket til at husmannsvesenet holdt seg lenger på Losby enn andre steder i Lørenskog. Rundt 1910 bodde litt over 150 mennesker på Losby – ca. 12 % av kommunens befolkning. Det var 14 husmenn, mot bare tre i Lørenskog for øvrig. Dette | Lorenz Meyer Boeck var svært konservativ i den forstand at han var lite villig til å modernisere driften på Losby. Han sverget til gamle driftsmåter, blant annet ble sagene drevet med vannkraft til tross for at dampsager og sager drevet med elektrisitet dominerte ellers. De foreldede driftsmåtene medførte også stort behov for arbeidskraft. Det medvirket til at husmannsvesenet holdt seg lenger på Losby enn andre steder i Lørenskog. Rundt 1910 bodde litt over 150 mennesker på Losby – ca. 12 % av kommunens befolkning. Det var 14 husmenn, mot bare tre i Lørenskog for øvrig. Dette «Losby-samfunnet» var på mange måter atskilt fra det øvrige Lørenskog, både geografisk og sosialt. Kontakten med omverdenen var relativt liten – i Losby var det både skole og butikk. Det var i stor grad et paternalistisk forhold mellom Boeck og hans underordnede; Boeck utøvde faderlig omsorg og kontroll over sine underordnede, og de sistnevnte var lojale overfor Boeck. Riktignok levde folk i trange kår, men tilværelsen var trygg. Det kan regnes som et utslag av paternalisme at den første faste skolen i Lørenskog ble bygd og bekostet av Losby Bruk i 1858. | ||
Mangelen på modernisering og investeringer, kombinert med høyt forbruk, gjorde at Losby Bruk sakket akterut. Sagbruksvirksomheten fortsatte fram til [[1950-åra]], men fra den tid begynte man å selge tømmeret helt i stedet for å bearbeide det på sagbruket. I [[1960-åra]] var det først og fremst [[Borregård]] som tok imot tømmeret fra Losby. Fra [[1956]] ble driften lagt om til korndyrking, idet åkerarealet året i forveien ble utvidet med rundt 320 mål i forbindelse med senking av Losbyelva og drenering. | Mangelen på modernisering og investeringer, kombinert med høyt forbruk, gjorde at Losby Bruk sakket akterut. Sagbruksvirksomheten fortsatte fram til [[1950-åra]], men fra den tid begynte man å selge tømmeret helt i stedet for å bearbeide det på sagbruket. I [[1960-åra]] var det først og fremst [[Borregård]] som tok imot tømmeret fra Losby. Fra [[1956]] ble driften lagt om til korndyrking, idet åkerarealet året i forveien ble utvidet med rundt 320 mål i forbindelse med senking av Losbyelva og drenering. | ||