Losby Bruk: Forskjell mellom sideversjoner

(bilde)
Linje 7: Linje 7:
Eierforholdene på Losby Brug, som det først ble kalt, vekslet mye de første åra etter 1855, men i 1871 ble det stabilitet da grosserer og konsul [[Lorentz Jacob Meyer]] (1814–1888) fikk skjøte. Svigersønnen [[Hakon Cæsar Boeck]] (1832–1898), gift med Meyers datter Ingeborg Sophie, ble i [[1891]] eneeier, og han ble i [[1898]] etterfulgt av sønnen [[Lorenz Meyer Boeck]] (1866–1936). Sistnevnte flyttet i [[1893]] til Losby sammen med hustruen Kathrine, født Brinch, og dermed ble Losby fast bebodd. De foregående generasjonene hadde stort sett brukt Losby som sommerhus og landsted. Lorenz Meyer Boeck markerte seg i det politiske liv ved å være den ene av Lørenskogs to representanter i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]s formannskap 1902–1904, og da Lørenskog ble egen kommune, var han bygdas første ordfører 1908–1910. Han var også ordfører 1914–1916, og han engasjerte seg i andre sammenhenger.
Eierforholdene på Losby Brug, som det først ble kalt, vekslet mye de første åra etter 1855, men i 1871 ble det stabilitet da grosserer og konsul [[Lorentz Jacob Meyer]] (1814–1888) fikk skjøte. Svigersønnen [[Hakon Cæsar Boeck]] (1832–1898), gift med Meyers datter Ingeborg Sophie, ble i [[1891]] eneeier, og han ble i [[1898]] etterfulgt av sønnen [[Lorenz Meyer Boeck]] (1866–1936). Sistnevnte flyttet i [[1893]] til Losby sammen med hustruen Kathrine, født Brinch, og dermed ble Losby fast bebodd. De foregående generasjonene hadde stort sett brukt Losby som sommerhus og landsted. Lorenz Meyer Boeck markerte seg i det politiske liv ved å være den ene av Lørenskogs to representanter i [[Skedsmo kommune|Skedsmo]]s formannskap 1902–1904, og da Lørenskog ble egen kommune, var han bygdas første ordfører 1908–1910. Han var også ordfører 1914–1916, og han engasjerte seg i andre sammenhenger.


== Losby bruk under Lorenz Meyer Boeck ==
== Losby Bruk under Lorenz Meyer Boeck ==
{{thumb høyre|Refsnes Gods Jeløya Moss år 2000.JPG| Refsnes gods på Jeløya. Fra ca. 1920 bodde ekteparet Boeck her om sommeren.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2000)}}
De første 20–30 åra av 1900-tallet kalles gjerne Losbys glanstid. I denne perioden arrangerte ekteparet Boeck selskaper for sine standsfeller fra borgerskapet og diplomatiet i Kristiania, og forbruket var stort. I spisestua i godsbygningen kunne det dekkes til 35 personer. Selskapssesongen var konsentrert omkring jaktperioden på høsten og dagene rundt nyttår. Selveste kong [[Haakon VII|Haakon 7.]] var en stadig tilbakevendende gjest i jaktsesongen. Når det var selskaper på Losby, var det hardt arbeid for tjenerstaben.
De første 20–30 åra av 1900-tallet kalles gjerne Losbys glanstid. I denne perioden arrangerte ekteparet Boeck selskaper for sine standsfeller fra borgerskapet og diplomatiet i Kristiania, og forbruket var stort. I spisestua i godsbygningen kunne det dekkes til 35 personer. Selskapssesongen var konsentrert omkring jaktperioden på høsten og dagene rundt nyttår. Selveste kong [[Haakon VII|Haakon 7.]] var en stadig tilbakevendende gjest i jaktsesongen. Når det var selskaper på Losby, var det hardt arbeid for tjenerstaben.


Veiledere, Administratorer
172 749

redigeringer