Skribenter
11 422
redigeringer
m
→Paternalisme og konservatisme: Lenke til Østmorksaga.
m (→Paternalisme og konservatisme: Lenke til Østmorksaga.) |
|||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Lorenz Meyer Boeck var svært konservativ i den forstand at han var lite villig til å modernisere driften på Losby. Han sverget til gamle driftsmåter, blant annet ble sagene drevet med vannkraft til tross for at dampsager og sager drevet med elektrisitet dominerte ellers. De foreldede driftsmåtene medførte også stort behov for arbeidskraft. Det medvirket til at husmannsvesenet holdt seg lenger på Losby enn andre steder i Lørenskog. Rundt 1910 bodde litt over 150 mennesker på Losby – ca. 12 % av kommunens befolkning. Det var 14 husmenn, mot bare tre i Lørenskog for øvrig. Dette «Losby-samfunnet» var på mange måter atskilt fra det øvrige Lørenskog, både geografisk og sosialt. Kontakten med omverdenen var relativt liten – i Losby var det både [[Losby_Bruks_skole|skole]] og butikk. Det var i stor grad et paternalistisk forhold mellom Boeck og hans underordnede; Boeck utøvde faderlig omsorg og kontroll over sine underordnede, og de sistnevnte var lojale overfor Boeck. Riktignok levde folk i trange kår, men tilværelsen var trygg. Det kan regnes som et utslag av paternalisme at den første faste skolen i Lørenskog ble bygd og bekostet av Losby Bruk i 1858. | Lorenz Meyer Boeck var svært konservativ i den forstand at han var lite villig til å modernisere driften på Losby. Han sverget til gamle driftsmåter, blant annet ble sagene drevet med vannkraft til tross for at dampsager og sager drevet med elektrisitet dominerte ellers. De foreldede driftsmåtene medførte også stort behov for arbeidskraft. Det medvirket til at husmannsvesenet holdt seg lenger på Losby enn andre steder i Lørenskog. Rundt 1910 bodde litt over 150 mennesker på Losby – ca. 12 % av kommunens befolkning. Det var 14 husmenn, mot bare tre i Lørenskog for øvrig. Dette «Losby-samfunnet» var på mange måter atskilt fra det øvrige Lørenskog, både geografisk og sosialt. Kontakten med omverdenen var relativt liten – i Losby var det både [[Losby_Bruks_skole|skole]] og butikk. Det var i stor grad et paternalistisk forhold mellom Boeck og hans underordnede; Boeck utøvde faderlig omsorg og kontroll over sine underordnede, og de sistnevnte var lojale overfor Boeck. Riktignok levde folk i trange kår, men tilværelsen var trygg. Det kan regnes som et utslag av paternalisme at den første faste skolen i Lørenskog ble bygd og bekostet av Losby Bruk i 1858. | ||
Mangelen på modernisering og investeringer, kombinert med høyt forbruk, gjorde at Losby Bruk sakket akterut. Sagbruksvirksomheten fortsatte fram til [[1950-åra]], men fra den tid begynte man å selge tømmeret helt i stedet for å bearbeide det på sagbruket. I [[1960-åra]] var det først og fremst [[Borregård]] som tok imot tømmeret fra Losby. Fra [[1956]] ble driften lagt om til korndyrking, idet åkerarealet året i forveien ble utvidet med rundt 320 mål i forbindelse med senking av Losbyelva og drenering. | Mangelen på modernisering og investeringer, kombinert med høyt forbruk, gjorde at Losby Bruk sakket akterut. Sagbruksvirksomheten ved [[Østmorksaga]] fortsatte fram til [[1950-åra]], men fra den tid begynte man å selge tømmeret helt i stedet for å bearbeide det på sagbruket. I [[1960-åra]] var det først og fremst [[Borregård]] som tok imot tømmeret fra Losby. Fra [[1956]] ble driften lagt om til korndyrking, idet åkerarealet året i forveien ble utvidet med rundt 320 mål i forbindelse med senking av Losbyelva og drenering. | ||
== Fra Losby Bruk til Losby Gods == | == Fra Losby Bruk til Losby Gods == | ||