276 671
redigeringer
(kat) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|Losby Bruk hovedbygningen.jpg|Hovedbygningen på Losby Bruk (ca. 1910).|[[Akershusmuseet]]}} | ||
'''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell (1815–1892)|Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i [[Rælingen]], og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.</onlyinclude> | '''[[Losby Bruk]]''' i [[Lørenskog]] er det tidligere eiendoms- og industrikomplekset der det nåværende [[Losby Gods]] var sentrum for virksomheten. Losby Bruks historie går tilbake til [[1855]], da de tre gårdene [[Losby]], [[Mork (Lørenskog)|Østmork og Vestmork]] ble samlet under de tre [[Oslo|Christiania]]-grossererne [[Thomas Sewell (1815–1892)|Thomas Sewell]], konsul [[Thomas Johannessen Heftye]] og rittmester [[Thorvald Meyer]]. Sammen dannet de firmaet «Låsbyske Compani». Ytterligere skogeiendommer ble kjøpt inn, og i [[1861]] ble det kunngjort at godsets eiendommer i Lørenskog var blitt slått sammen til ett bruk under navnet Vestre Losby. Til Losby Bruk ANS hører for øvrig fremdeles skogeiendommer i [[Rælingen]], og disse kalles Østre Losby. Vestre Losby har et samlet areal på 34 074 mål; Østre Losby er på 9830 mål.</onlyinclude> | ||
Linje 8: | Linje 8: | ||
== Losby Bruk under Lorenz Meyer Boeck == | == Losby Bruk under Lorenz Meyer Boeck == | ||
{{ | {{Thumb|Refsnes Gods Jeløya Moss år 2000.JPG| Refsnes gods på Jeløya. Fra ca. 1920 bodde ekteparet Boeck her om sommeren.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2000)}} | ||
De første 20–30 åra av 1900-tallet kalles gjerne Losbys glanstid. I denne perioden arrangerte ekteparet Boeck selskaper for sine standsfeller fra borgerskapet og diplomatiet i Kristiania, og forbruket var stort. I spisestua i godsbygningen kunne det dekkes til 35 personer. Selskapssesongen var konsentrert omkring jaktperioden på høsten og dagene rundt nyttår. Selveste kong [[Haakon VII|Haakon 7.]] var en stadig tilbakevendende gjest i jaktsesongen. Når det var selskaper på Losby, var det hardt arbeid for tjenerstaben. | De første 20–30 åra av 1900-tallet kalles gjerne Losbys glanstid. I denne perioden arrangerte ekteparet Boeck selskaper for sine standsfeller fra borgerskapet og diplomatiet i Kristiania, og forbruket var stort. I spisestua i godsbygningen kunne det dekkes til 35 personer. Selskapssesongen var konsentrert omkring jaktperioden på høsten og dagene rundt nyttår. Selveste kong [[Haakon VII|Haakon 7.]] var en stadig tilbakevendende gjest i jaktsesongen. Når det var selskaper på Losby, var det hardt arbeid for tjenerstaben. | ||