Veiledere, Administratorer
173 140
redigeringer
Utdrag, F-merking
(F-merking?) |
(Utdrag, F-merking) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Louise Lysgaard (1843–1917)|Anna Louise Keilhau Lysgaard]]''' (født [[9. mars]] [[1843]] på [[Biri]], død [[5. januar]] [[1917]] i [[Hølen]]) var telegrafist, telefonist og telegrafbestyrer på [[Borøya (Tvedestrand)|Borøya]] og i [[Son]]. Hun var også oppfinner, og hadde patent på en skuremaskin og konstuerte en delvis automatisert telefonsentral. | <onlyinclude>{{thumb|No-nb digibok 2011022205124 0327 1.jpg|Louise Lysgaard vokste opp på [[Svennes (Biri)|Svennes]] på Biri. Fra ''Biri-Snertingdal bygdebok'', utgitt 1951.}} | ||
'''[[Louise Lysgaard (1843–1917)|Anna Louise Keilhau Lysgaard]]''' (født [[9. mars]] [[1843]] på [[Biri]], død [[5. januar]] [[1917]] i [[Hølen]]) var telegrafist, telefonist og telegrafbestyrer på [[Borøya (Tvedestrand)|Borøya]] og i [[Son]]. Hun var også oppfinner, og hadde patent på en skuremaskin og konstuerte en delvis automatisert telefonsentral. </onlyinclude> | |||
==Slekt og familie== | ==Slekt og familie== | ||
Hun var datter av [[Anders Lysgaard d.y.]] (1814–1890) og [[Dorothea Maria Lysgaard (f. 1816)|Dorothea Maria Lysgaard]] f. Engøe (f. 1816). Faren var tatt inn som pleiesønn hos eidsvollsmannen [[Anders Eriksson Lysgaard]] på [[Svennes (Biri)|Svennes]] på Biri, og tok familienavnet derfra. De fikk åtte barn. | <onlyinclude>Hun var datter av [[Anders Lysgaard d.y.]] (1814–1890) og [[Dorothea Maria Lysgaard (f. 1816)|Dorothea Maria Lysgaard]] f. Engøe (f. 1816). Faren var tatt inn som pleiesønn hos eidsvollsmannen [[Anders Eriksson Lysgaard]] på [[Svennes (Biri)|Svennes]] på Biri, og tok familienavnet derfra. De fikk åtte barn. | ||
Louise Lysgaard ble ikke gift, men minst én beiler hadde hun. Komponisten [[Rikard Nordraak]] hadde en del kontakt med hennes familie på Biri, og i flere brev fortalte han om sin forelskelse i Louise Lysgaard.<ref>«Rikard Nordraak forelsket seg i Biri-jente» i ''Oppland Arbeiderblad'' 1966-05-16. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19660516_43_111_1}}.</ref> Nå var visst han lettforelska, for i sin dagbok noterte han: «Forelsket i Nora Olsen, Louise Lysgaard, Elina Hansen, Louise Lund. Forlovet med Marie Lund.»<ref>Sitert fra Herberg 2004: 53.</ref> | Louise Lysgaard ble ikke gift, men minst én beiler hadde hun. Komponisten [[Rikard Nordraak]] hadde en del kontakt med hennes familie på Biri, og i flere brev fortalte han om sin forelskelse i Louise Lysgaard.</onlyinclude><ref>«Rikard Nordraak forelsket seg i Biri-jente» i ''Oppland Arbeiderblad'' 1966-05-16. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_opplandarbeiderblad_null_null_19660516_43_111_1}}.</ref> Nå var visst han lettforelska, for i sin dagbok noterte han: «Forelsket i Nora Olsen, Louise Lysgaard, Elina Hansen, Louise Lund. Forlovet med Marie Lund.»<ref>Sitert fra Herberg 2004: 53.</ref> | ||
==Liv og virke== | ==Liv og virke== | ||
Hun ble den 21. april 1843 døpt Anna Louise Keilhau Lysgaard i [[Biri kirke]];<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070201640086|SAH, Biri prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1843-1854, s. 4}}.</ref> mellomnavnet kom trolig fra geologen [[Baltazar Mathias Keilhau (1797–1858)|Baltazar Mathias Keilhau]] som var født på Biri. Louise Lysgaard kom fra et velstående hjem. Da hun var fem år gammel ble faren ordfører i Biri, og i 1857 ble han stortingsrepresentant. Han drev forskjellig forretningsvirksomhet, og særlig lønnsomt ble hans engasjement i [[Strand Brenneri]] på [[Moelv]] fra 1846. Året før hadde hjemmebrenning blitt forbudt, og brenneridrift var dermed en vekstbransje. I 1850-åra ble det dårligere tider, og i 1860 endte det med konkurs. Faren måtte finne seg en jobb, og i 1865 finner vi ham som tollbetjent i Skien. Louise, i [[folketellinga 1865|folketellinga]] oppført som Anna, ble også med dit.<ref>{{folketelling|pf01038129002885|Anna Lysgaard|1865|Skien prestegjeld}}.</ref> | Hun ble den 21. april 1843 døpt Anna Louise Keilhau Lysgaard i [[Biri kirke]];<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20070201640086|SAH, Biri prestekontor, Ministerialbok nr. 5, 1843-1854, s. 4}}.</ref> mellomnavnet kom trolig fra geologen [[Baltazar Mathias Keilhau (1797–1858)|Baltazar Mathias Keilhau]] som var født på Biri. Louise Lysgaard kom fra et velstående hjem. Da hun var fem år gammel ble faren ordfører i Biri, og i 1857 ble han stortingsrepresentant. Han drev forskjellig forretningsvirksomhet, og særlig lønnsomt ble hans engasjement i [[Strand Brenneri]] på [[Moelv]] fra 1846. Året før hadde hjemmebrenning blitt forbudt, og brenneridrift var dermed en vekstbransje. I 1850-åra ble det dårligere tider, og i 1860 endte det med konkurs. Faren måtte finne seg en jobb, og i 1865 finner vi ham som tollbetjent i Skien. Louise, i [[folketellinga 1865|folketellinga]] oppført som Anna, ble også med dit.<ref>{{folketelling|pf01038129002885|Anna Lysgaard|1865|Skien prestegjeld}}.</ref> | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
Louise Lysgaard døde den 5. januar 1917, og ble gravlagt fra [[Såner kirke]] den 17. januar. Det er ikke angitt noen dødsårsak i kirkeboka, selv om dette står hos de andre på samme side.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20050208020520|SAO, Vestby prestekontor Kirkebøker, F/Fe/L0001: Ministerialbok nr. V 1, 1878-1931, s. 101}}.</ref> | Louise Lysgaard døde den 5. januar 1917, og ble gravlagt fra [[Såner kirke]] den 17. januar. Det er ikke angitt noen dødsårsak i kirkeboka, selv om dette står hos de andre på samme side.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb20050208020520|SAO, Vestby prestekontor Kirkebøker, F/Fe/L0001: Ministerialbok nr. V 1, 1878-1931, s. 101}}.</ref> | ||
Da Gusta Andersen døde i 1934 ble hun gravlagt ved siden av Louise Lysgaard, og i ''Moss Avis'' stod det i den forbindelse: «Ved siden av sin uadkillelige venninne i mange år, den tidligere avdøde frøken Louise Lysgaard, er [Gusta Andersen] nu stedt til hvile i denne egn, som oprinnelig var dem begge fremmede, men hvor de kom til at nedlegge det beste av sitt livs arbeide. Og hvor de kom til at føle sig hjemme. Velsignet være deres minne!».<ref>«Begravelse i Såner», ''Moss Avis'' 1934-08-06. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19340806_60_178_1}}.</ref> | Da Gusta Andersen døde i 1934, ble hun gravlagt ved siden av Louise Lysgaard, og i ''Moss Avis'' stod det i den forbindelse: «Ved siden av sin uadkillelige venninne i mange år, den tidligere avdøde frøken Louise Lysgaard, er [Gusta Andersen] nu stedt til hvile i denne egn, som oprinnelig var dem begge fremmede, men hvor de kom til at nedlegge det beste av sitt livs arbeide. Og hvor de kom til at føle sig hjemme. Velsignet være deres minne!».<ref>«Begravelse i Såner», ''Moss Avis'' 1934-08-06. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_mossavis_null_null_19340806_60_178_1}}.</ref> | ||
==Referanser== | ==Referanser== | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1843]] | [[Kategori:Fødsler i 1843]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1917]] | [[Kategori:Dødsfall i 1917]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}{{sh}} | {{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}{{sh}} | ||