Luktpunkt 4: Skipskrana

Luktpunkt 4: Skipskrana

Hvis du ved den gamle tollboden en sommer midt på 1700-tallet ville du kjent lukten av tjære. Her stod nemlig Christianias største skipskran fra 1706 til den på slutten av 1700-tallet. Den ble bygget av admiralitetsråd Gerhard Treschow (1659–1719) for å vedlikeholde hans egne skuter, etter hvert trolig også andres.

Stod man ved siden av krana må det ha luktet av tjæren som ble bredd på skipsbordene, av hampetauene som trolig ble brukt til å hale skipene opp av vannet, og kanskje sagspon fra verkstedet der nye skipsbord ble saget og høvlet til.

Bilde: Denne tegninga viser krana etter at den ble flytta og fikk navnet Brinchs skipskran. Trolig var det bare små endringer fra Treschows tid. Tegning fra Gamle Christiania-billeder, utgitt 1893. https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:No-nb_digibok_2010032303038_0077_1.jpg )


Skipskrana stod på bryggen ved siden av tollboden. Brygga het lenge Kranbryggen, men ble kalt Hjøringbrygga etter at branninspektør Ernst Hjøring kjøpte den. Skipskrana raget over de fleste andre byggene i Christiania. Fra bildene ser vi at den må ha vært svært synlig for alle som beveget seg i havneområdet, og trolig også for folk inni byen. Huset som krana var festet i vil ha fungert ikke bare som forankring, men også som verksted for de som arbeidet der.

Bilder: (kartutsnitt der krana er nevnt) https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Bj%C3%B8rvika_-_Carte_over_Kongeriget_Norges_Hovedstad_Christiania_med_hosliggende_-_no-nb_krt_00909.jpg

Den var høy nok til at også de største skipene kunne løftes ut av vannet. Ved å bare heve skipene, i stedet for å dra dem opp på land eller inn i en tørrdokk slik man hadde gjort tidligere, var skipskrana er viktig nyvinning. Krana hadde også en benk for kjølhaling. I den ble skipene lagt på siden slik at de kunne stoffe og tette bordkledningen. Lukten av bek, sammen med vått treverk vil ha preget det arbeidet.

For kranas eier, Treschow hadde krana trolig også økonomisk utbytte. Reparasjoner og vedlikehold på skipene hans tok plutselig kortere tid. Med skipene i god stand var det mulig å kanskje rekke flere turer på de vel syv til åtte månedene Christianiafjorden var isfri. Om vinteren når isen på fjorden stanset sjøveis handel var det rolig langt stillere ved skipskrana og havnen.

På slutten av 1700-tallet ble krana flyttet til en holme i Bjørvika, omtrent der Nylands Mek. Verksted ble anlagt senere. Noe senere ble den kjøpt av Nils Christian Brinch, og den fikk da navnet Brinchs kran. I 1877 overtok Kristiania kommune eiendommen, og krana ble bygd fullstendig om i 1888. Bilde: (John Edy malte omkring 1820 dette bildet av Christiania havn, ut fra skisser fra omkring 1800. Brinchs kran, som da var flytta, står til venstre i bildet. På høyre side ser man Paleet, og litt til venstre for det står tollboden fra 1790. Maleriet tilhører Norsk maritimt museum.: https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Christiania_Havn_Edy.jpg)

På dette kartet fra 1840 er krana tegna inn på sin nye plassering https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Fil:Oslo_kart_1840.jpg



Kilder

Driving og beking: Fartøyvernsentrenes Fellesråds Informasjonsark

• Brovold, Odd: Kjenn din havn. Utg. Oslo havnevesen. Oslo. 1993. Digital utgave på bokhylla.no. • Collett, Alf: Gamle Christiania-billeder. Utg. Cappelen. Kristiania. 1893. Digital utgave på bokhylla.no. • Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget, Oslo 2010..