Administratorer, Skribenter
26 156
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Plasser på Fiskum (oeb-191472).jpg|Søndre Haugen i Lurdalen}}'''[[Lurdalen]]''' er en sidedal til [[Numedal]], som liggere i kommunene [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]] på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra [[Kjennerudvannet]] i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og [[Kongsberg]], omtrent rett nordover i 7 kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården [[Ulland (Flesberg)|Ulland]]. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i [[Svene (Flesberg)|Svene]] i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. [[Lurdalsveien (Fylkesvei 96)|Fylkesvei 96]] går gjennom Lurdalen. | <onlyinclude>{{thumb|Plasser på Fiskum (oeb-191472).jpg|Søndre Haugen i Lurdalen}}'''[[Lurdalen]]''' er en sidedal til [[Numedal]], som liggere i kommunene [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]] og [[Flesberg kommune|Flesberg]] på østsiden av hoveddalføret. Dalføret går fra [[Kjennerudvannet]] i sør, på grensen mellom Øvre Eiker og [[Kongsberg]], omtrent rett nordover i 7 kilometer før det krysser kommunegrensen til Flesberg ved gården [[Ulland (Flesberg)|Ulland]]. Deretter bøyer dalen av mot nordvest og faller forholdsvis bratt ned i [[Svene (Flesberg)|Svene]] i Numedal. Lurdalen består for en stor del av skog, med spredt bebyggelse, vesentlig i form av småbruk. [[Lurdalsveien (Fylkesvei 96)|Fylkesvei 96]] går gjennom Lurdalen.</onlyinclude> | ||
[[Lurdalselva]] har sin opprinnelse i flere små vann på grensen mellom Eiker og Flesberg, og den får seinere tilsig av flere vann, som [[Svarttjenna (Lurdalen)|Nordre- og Søndre Svarttjenn (Lurdalen)]] og renner ut i [[Kongsvannene (Lurdalen)|Kongsvannene]], som også får tilsig fra [[Grønntjenn (Lurdalen)|Grønntjenn]]. Nedenfor Kongsvannene skifter vassdraget navn til Fiskumelva, som får tilsig fra [[Igletjenn (Lurdalen)|Igletjenn]], [[Lauvlitjenn (Lurdalen)|Lauvlitjenn]], Langevann (Lurdalen)|Langevann, [[Kniptjenn (Lurdalen)|Kniptjenn]], [[Tiggerudtjenn (Lurdalen)|Tiggerudtjenn]] og [[Brudevolltjenn (Lurdalen)|Brudevolltjenn]] via [[Muggerudtjenn (Lurdalen)|Muggerudtjenn]]. Nederst i Lurdalen får Fiskumelva også tilsig fra det større Kjennerudvannet gjennom [[Kjennerudvannsbekken]]. Fra [[Aslaksrudtjenn (Flesberg)|Aslaksrudtjenn]] og [[Bråtatjenn (Flesberg)|Bråtatjenn]] i Flesberg renner [[Kvernbekken (Flesberg)|Kvernbekken]] østover og ut i [[Langvasselva (Flesberg)|Langvasselva]], som munner ut i [[Dørsjø]]. | |||
Ulland er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på [[Fiskum]]. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverkets]] gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet [[Kjennerudvannsgruvene]] og [[Skarragruvene]]. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet. | Ulland er den eneste større gården i Lurdalen. For øvrig er det ryddet en rekke mindre bruk og boplasser, både i Flesberg og Øvre Eiker. Antagelig har en del av disse opprinnelig vært setre under gårder på [[Fiskum]]. På 1700-tallet var mange av dem bebodd av bergmenn, som arbeidet ved [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverkets]] gruver i Svene og Øvre Eiker, blant annet [[Kjennerudvannsgruvene]] og [[Skarragruvene]]. Flere av disse plassbrukerne ble selveiere tidlig på 1800-tallet. | ||