Lurkahuset (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(litt wikifiserings- og språkpirk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb | lurkahuset.jpg}} | <onlyinclude>{{thumb | lurkahuset.jpg}} | ||
'''[[Lurkahuset]]''' er trolig [[Lillestrøm]]s eldste hus. Det ble bygd i slutten av [[1700-tallet]], og var våningshuset på husmannsplassen Lurka. I [[1850]] bodde en familie med åtte sønner der, og den siste eieren i denne familien, sagbruksarbeider [[Hågen Jensen]], solgte huset i 1890. Bortsett fra en snekker, bodde det sagbruksarbeidere med sine familier der til [[1962]]. | '''[[Lurkahuset]]''' er trolig [[Lillestrøm]]s eldste hus. Det ble bygd i slutten av [[1700-tallet]], og var våningshuset på husmannsplassen [[Lurka]]. I [[1850]] bodde en familie med åtte sønner der, og den siste eieren i denne familien, sagbruksarbeider [[Hågen Jensen]], solgte huset i 1890. Bortsett fra en snekker, bodde det sagbruksarbeidere med sine familier der til [[1962]]. | ||
I [[1992]] ble huset flyttet til [[Sagtomta]] som ligger like bak rådhuset. [[Lillestrøm historielag]] overtok huset i 1990-åra, og har innredet det slik det kan ha sett ut hos en sagbruksarbeider omkring 1860.</onlyinclude> | I [[1992]] ble huset flyttet til [[Sagtomta]] som ligger like bak rådhuset. [[Lillestrøm historielag]] overtok huset i 1990-åra, og har innredet det slik det kan ha sett ut hos en sagbruksarbeider omkring 1860.</onlyinclude> | ||
Sideversjonen fra 29. des. 2008 kl. 12:54
Lurkahuset er trolig Lillestrøms eldste hus. Det ble bygd i slutten av 1700-tallet, og var våningshuset på husmannsplassen Lurka. I 1850 bodde en familie med åtte sønner der, og den siste eieren i denne familien, sagbruksarbeider Hågen Jensen, solgte huset i 1890. Bortsett fra en snekker, bodde det sagbruksarbeidere med sine familier der til 1962.
I 1992 ble huset flyttet til Sagtomta som ligger like bak rådhuset. Lillestrøm historielag overtok huset i 1990-åra, og har innredet det slik det kan ha sett ut hos en sagbruksarbeider omkring 1860.