Lykkens prøve (Trondheim): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
== Skole == | == Skole == | ||
I 1819 ble gården den første fastskolen i Strinda kommune. Det året hadde visepastor til Strinda, Henrik August Angell, sendt et forslag til Stiftsdireksjonen om at gården burde kjøpes til fast skole. Den hadde to egnede bygninger i to etasjer og omtrent tre mål jord. Det ene huset hadde kjøkken og to rom med ovn i første etasje og to rom uten ovn i andre etasje. Det andre huset hadde kjøkken og ett rom nede og et stort loft ovenpå. Forslaget ble vedtatt. Av kjøpesummen hadde menigheten samlet inn 130 daler. Fastskolen hadde i 1838 130 elever, bare to år senere hadde elevtallet passert 200. | I 1819 ble gården den første fastskolen i Strinda kommune. Det året hadde visepastor til Strinda, Henrik August Angell, sendt et forslag til Stiftsdireksjonen om at gården burde kjøpes til fast skole. Den hadde to egnede bygninger i to etasjer og omtrent tre mål jord. Det ene huset hadde kjøkken og to rom med ovn i første etasje og to rom uten ovn i andre etasje. Det andre huset hadde kjøkken og ett rom nede og et stort loft ovenpå. Forslaget ble vedtatt. Av kjøpesummen hadde menigheten samlet inn 130 daler. Fastskolen hadde i 1838 130 elever, bare to år senere hadde elevtallet passert 200. I årene 1825 - 1839 ble det også drevet kommunal yrkesskole på Lykkens prøve. Det ble etter hvert uholdbart å greie seg med de to små bygningene, som også var blitt nedslitt etter mange års bruk. | ||
Konstituerende møte i Strinda formannskap ble holdt på Lykkens prøve 8. november 1837. | |||
I 1839 kjøpte sogneprest til Strinda, Henrik August Angell, Lykkens prøve. Han opprettet en ny fastskole på gården, som i 1841 ble flyttet til Eliplass. | |||
Sideversjonen fra 15. feb. 2017 kl. 14:37
Lykkens prøve, gnr.9/32, lå like sør for Innherredsvegen, nær det store gatekrysset ved Lademoen kirke og der UFFA-huset ligger i dag. Nær dette krysset lå også hovedbygningene på to andre gårder, nemlig Eliplass og Voldsminde.
Lykkens prøve ble tidligere kalt Scharffenbergplassen. Det var en parsell utskilt fra Rønningen gård. Som bygselplass ble den bebodd og drevet av oberst Herman Nicolai Scharffenberg. Han eide husene på plassen og hadde eiendommen frem til 1807,da de ble solgt til lensmann Ole A. Vold. Vold fikk jordveien fradelt.
Skole
I 1819 ble gården den første fastskolen i Strinda kommune. Det året hadde visepastor til Strinda, Henrik August Angell, sendt et forslag til Stiftsdireksjonen om at gården burde kjøpes til fast skole. Den hadde to egnede bygninger i to etasjer og omtrent tre mål jord. Det ene huset hadde kjøkken og to rom med ovn i første etasje og to rom uten ovn i andre etasje. Det andre huset hadde kjøkken og ett rom nede og et stort loft ovenpå. Forslaget ble vedtatt. Av kjøpesummen hadde menigheten samlet inn 130 daler. Fastskolen hadde i 1838 130 elever, bare to år senere hadde elevtallet passert 200. I årene 1825 - 1839 ble det også drevet kommunal yrkesskole på Lykkens prøve. Det ble etter hvert uholdbart å greie seg med de to små bygningene, som også var blitt nedslitt etter mange års bruk.
Konstituerende møte i Strinda formannskap ble holdt på Lykkens prøve 8. november 1837.
I 1839 kjøpte sogneprest til Strinda, Henrik August Angell, Lykkens prøve. Han opprettet en ny fastskole på gården, som i 1841 ble flyttet til Eliplass.