Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52): Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten)
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-Artikkelen skrevet av Johan Seglsten +Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av Johan Seglsten))
 
(11 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 14: Linje 14:
}}
}}


{{thumb|Lystadberget Brandval Finnskog kart 1805.jpg|Lystadberget nordre, [[Mengeland (Brandval Finnskog)|Mængelandstorpet]] og [[Vais (Brandval Finnskog)|Waistorpet]] på kart fra 1805. Mengåa i nordøst. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].}}
{{thumb|Lystadberget Brandval Finnskog kart 1805.jpg|Lystadberget nordre, [[Mengeland (Brandval Finnskog)|Mængelandstorpet]] og [[Vais (Kongsvinger gnr. 132/17)|Waistorpet]] på kart fra 1805. Mengåa i nordøst. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].|}}
[[Lystadberget nordre (Brandval Finnskog)|'''Lystadberget nordre''']] er et tidligere [[torp]] og [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Lystad i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte Mengkroken skolekrets.
'''[[Lystadberget nordre (Kongsvinger gnr. 132/52)|Lystadberget nordre]]''' er et tidligere [[torp]] og [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under Lystad på [[Brandval Finnskog]] i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte Mengkroken skolekrets.


Plassen ligger nord i Lystadberget og rett øst for Stormyra, og er den nordligste av fire gamle plasser i Lystadberget. Den skal være bebodd allerede på 1600-tallet. Plassen finnes avmerket på kart fra 1787 og 1805. Ved tellingen 1801 var Peder Olsen husmann her.
Plassen ligger nord i Lystadberget og rett øst for Stormyra, og er den nordligste av fire gamle plasser i Lystadberget. Den skal være bebodd allerede på 1600-tallet. Plassen finnes avmerket på kart fra 1805. Ved tellingen 1801 var Peder Olsen husmann her.


Nordre Lystadberget var en stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 3 kyr, 12 sauer, 9 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 8 sauer, 8 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 5 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.
Nordre Lystadberget var en stor plass. I 1865 hadde plassen 1 hest, 3 kyr, 12 sauer, 9 geiter og 1 gris. Det ble satt 5 [[Leksikon:Tønne|tønner]] poteter mens avlingen besto av litt bygg, [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 8 sauer, 8 geiter og 1 gris. Det ble i 1875 satt 5 tønner poteter mens avlingen besto av litt bygg, blandkorn og havre.
Linje 31: Linje 31:
==Se også==
==Se også==
*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.
*[[Bosetningen på Brandval Finnskog]] generelt, med historikk og forklaring.
*[[Husmannsplasser på Brandval Finnskog|Andre husmannsplasser på Brandval Finnskog]].
==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Artikkelen skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av matrikler, pantebøker, kirkebøker for Brandval, folketellinger og gamle kart, samt avstemt mot publiserte bøker.
*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
*For informasjon om personer, slekter og detaljerte opplysninger om de enkelte plassene vises til:
**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.
**Amundsen, Rolf og Neskvern, Bernt Olav: ''Brandvalboka – Finnskogen, Slekts- og gardshistorie''. Utg. 2008 Brandval Historielag.
**[[Rudolf Bråten|Bråten, Rudolf]]: ''Brandval Finnskog bosetting''. Utg. 1992 Solør-Värmland finnkulturforening. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071908158}}.
**[[Rudolf Bråten|Bråten, Rudolf]]: ''Brandval Finnskog bosetting''. Utg. 1992 Solør-Värmland finnkulturforening. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012071908158|side=0}}.
**Mandt, Gunnar: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune.
**[[Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.
**Nyere publiserte folketellinger – fra 1910 og 1920.
** Nyere publiserte folketellinger – fra 1910 og 1920.
 
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Brandval]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Finnskogen]]
{{Artikkelkoord|60.19993|N|12.23087|Ø}}
{{bm}}
{{bm}}
[[Kategori:Småbruk]]