Lysthusstølen (Haugastøl): Forskjell mellom sideversjoner

Sjå også
(korrig.)
(Sjå også)
Linje 5: Linje 5:
Hallstein selde eigedomen Lysthus til fabrikkeigar [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834-1909), som også hadde tomt med jakt- og fiskerettar ved [[Ustebergstølen (Ustaoset)|Ustebergstølen]], i andre enden av Ustevatnet. [[Rognald Olson Brusletto]] (1861-1935) kjøpte Lysthus frå dødsbuet etter Michelet, og overlét stølen til ungane som feriestad. Henrik (1887-1964), sonen til Rognald og Kari Henriksdotter Pålgard (1860-1919), kjøpte garden i 1912. Han bygde bu og fjøs på Lysthus i 1918. Kona Guri Ellingsdotter Sand (1887-1969) støla her til 1934 eller lenger. Seinare vart hamna brukt til sauebeite. Det er i dag (2013) nokre hytter på eigedomen i tillegg til stølshusa.  
Hallstein selde eigedomen Lysthus til fabrikkeigar [[Cæsar Emil Ramel Michelet]] (1834-1909), som også hadde tomt med jakt- og fiskerettar ved [[Ustebergstølen (Ustaoset)|Ustebergstølen]], i andre enden av Ustevatnet. [[Rognald Olson Brusletto]] (1861-1935) kjøpte Lysthus frå dødsbuet etter Michelet, og overlét stølen til ungane som feriestad. Henrik (1887-1964), sonen til Rognald og Kari Henriksdotter Pålgard (1860-1919), kjøpte garden i 1912. Han bygde bu og fjøs på Lysthus i 1918. Kona Guri Ellingsdotter Sand (1887-1969) støla her til 1934 eller lenger. Seinare vart hamna brukt til sauebeite. Det er i dag (2013) nokre hytter på eigedomen i tillegg til stølshusa.  


== Kjelder og litteratur ==
== Sjå også ==
Oversyn over [[Setrer på Ustaoset (Hol)|setrer på Ustaoset]].
 
== Kjelder ==
*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. Bind 3 om Rue, bind 6 om Brusletto og bind 7 om Hjalmen.  
*[[Reinton, Lars]] og [[Sigurd Reinton|Sigurd]]: ''Folk og fortid i Hol''. I kommisjon hos Grøndahl, 1938-1982. Bind 3 om Rue, bind 6 om Brusletto og bind 7 om Hjalmen.  


30 549

redigeringer