Måsan (Lillestrøm): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Lenker)
(onlyinclude)
Linje 1: Linje 1:
'''Måsan''' er myrområdet som [[Lillestrøm]] er bygd på. Da isen smeltet, og havet strømmet inn over landskapet, ble ”Lillestrøm-sletta” liggende mer enn 100 meter under havflata der det som geologene kaller [[Romeriksfjorden]]. Sletta «steg» av havet for omkring 10 000 år siden som en tykk leirflate som lå oppå en morene. Graver en seg ned i leira, finner en lag med torv og jord, tre- og planterester. Det viser perioder med ulikt klima. Prosessen med omdanning av sletta til torvjord begynte da klimaet ble fuktigere omkring 500 f. Kr. Skogen råtnet, og sammen med andre planterester ble den omdannet til [[torvmose]].  
<onlyinclude>'''Måsan''' er myrområdet som [[Lillestrøm]] er bygd på. Da isen smeltet, og havet strømmet inn over landskapet, ble ”Lillestrøm-sletta” liggende mer enn 100 meter under havflata der det som geologene kaller [[Romeriksfjorden]]. Sletta «steg» av havet for omkring 10 000 år siden som en tykk leirflate som lå oppå en morene. Graver en seg ned i leira, finner en lag med torv og jord, tre- og planterester. Det viser perioder med ulikt klima. Prosessen med omdanning av sletta til torvjord begynte da klimaet ble fuktigere omkring 500 f. Kr. Skogen råtnet, og sammen med andre planterester ble den omdannet til [[torvmose]].</onlyinclude>


I myra er det funnet store furu- og eikestammer. Husmannsplassen [[Ekelund]] har fått navnet etter eikeskogen som vokste der.  
I myra er det funnet store furu- og eikestammer. Husmannsplassen [[Ekelund]] har fått navnet etter eikeskogen som vokste der.  

Sideversjonen fra 13. mar. 2010 kl. 06:46

Måsan er myrområdet som Lillestrøm er bygd på. Da isen smeltet, og havet strømmet inn over landskapet, ble ”Lillestrøm-sletta” liggende mer enn 100 meter under havflata der det som geologene kaller Romeriksfjorden. Sletta «steg» av havet for omkring 10 000 år siden som en tykk leirflate som lå oppå en morene. Graver en seg ned i leira, finner en lag med torv og jord, tre- og planterester. Det viser perioder med ulikt klima. Prosessen med omdanning av sletta til torvjord begynte da klimaet ble fuktigere omkring 500 f. Kr. Skogen råtnet, og sammen med andre planterester ble den omdannet til torvmose.

I myra er det funnet store furu- og eikestammer. Husmannsplassen Ekelund har fått navnet etter eikeskogen som vokste der.

Torva ble først råvare for Lillestrøm Torvfabrikk og fra 1892 for Lillestrøm Torvstrøfabrikk


Kilde

  • Melby, Johan: «Vår heimtrakt gjennom tusenåra. Naturhistorisk streiftog - til hjelp ved undervisningen i heimstadlære.» Særtrykk av en artikkelserie i Lillestrøm Boligbyggelags organ BBL-POSTEN nr. 1 - 2 - 4 1965.