276 462
redigeringer
Mølledrift i Nedre Eiker: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (→Finnemarka: endret Svartbekken til Svartbekken (Finnemarka)) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Mølledrift i Nedre Eiker|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene. Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]].</onlyinclude> | <onlyinclude>{{Thumb|Mortenssaga.jpg|Mortenssaga i 1927.|Petter Kristiansen/Eiker Arkiv}}'''[[Mølledrift i Nedre Eiker|Mølledrift]]''' hadde gode betingelser i Eikerbygdenes til dels bratte åser og mange bekker. Faktisk var [[Eiker]] et av landets første distrikter med en stor grad av utnyttelse av vannressursene, og [[møller]] var det aller første de ble benyttet til. Gårdene lå nær bekkene, og det gjorde det enkelt å regulere vassdragene.<br /> Allerede for 5-600 år siden oppdaget gårdbrukerne denne muligheten, og forsto å gjøre nytte av den. Det var så mange [[kverner]] eller [[Møllebruk på Eiker|møllebruk]] at man også kunne dekke behov utenfor Eiker, og det var kort avstand til det voksende bysamfunnet ved [[Bragernes]]. </onlyinclude> | ||
==Mølle og kvern== | ==Mølle og kvern== | ||
Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med [[vannkraft]] ble tatt i bruk allerede på [[1200]]-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et [[vasshjul]] (mølle), eller [[kvernkall]] (kvern). | <onlyinclude>Begrepene mølle og kvern dekket samme innretning, men hadde noe ulik teknikk. Kvern som ble drevet med [[vannkraft]] ble tatt i bruk allerede på [[1200]]-tallet, og vannkrafta ble enten fanget opp av et [[vasshjul]] (mølle), eller [[kvernkall]] (kvern). | ||
Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige [[gårdskverner]], mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid. Ei god gårdskvern kunne male to tønner korn i døgnet. Kornet måtte tørkes slik at det ble sprøtt før det kunne males. Det ble tørka i [[badstu]] eller i [[kornturke]]/[[turkestove]]. Etter tørkinga ble kornet ofte rensa for å fjerne støv og løse agner. | Kvernkallen ble mest benyttet på vanlige [[gårdskverner]], mens større bygdekverner brukte vasshjulet. Det var viktig arbeid å male korn, og prosessen tok lang tid.</onlyinclude> Ei god gårdskvern kunne male to tønner korn i døgnet. Kornet måtte tørkes slik at det ble sprøtt før det kunne males. Det ble tørka i [[Leksikon:Bastu|badstu]] eller i [[Leksikon:Kornbehandling|kornturke]]/[[Leksikon:Kornbehandling|turkestove]]. Etter tørkinga ble kornet ofte rensa for å fjerne støv og løse agner. | ||
Selve malinga av kornet var kvinnearbeid så lenge håndkverna var mest brukt, men da mølleindustrien ble utvikla ble det mannsarbeid. Denne industrien var nemlig godt beskyttet, for mens tollen på korn var 1 mark pr tønne, var den for mel 3 mark og for gryn 6 mark. Man ønsket i merkantilismens tidsalder å stimulere norsk produksjon og industri, - man ønsket å være mest mulig selvhjulpen på flest mulig områder. Og for å oppnå dette, benyttet man altså tollsatser som delvis virket som forbud mot innførsel og delvis som oppmuntring og tilrettelegging for innenlandske foretak. | Selve malinga av kornet var kvinnearbeid så lenge håndkverna var mest brukt, men da mølleindustrien ble utvikla ble det mannsarbeid. Denne industrien var nemlig godt beskyttet, for mens tollen på korn var 1 mark pr tønne, var den for mel 3 mark og for gryn 6 mark. Man ønsket i merkantilismens tidsalder å stimulere norsk produksjon og industri, - man ønsket å være mest mulig selvhjulpen på flest mulig områder. Og for å oppnå dette, benyttet man altså tollsatser som delvis virket som forbud mot innførsel og delvis som oppmuntring og tilrettelegging for innenlandske foretak. | ||
==Krokstadelva== | ==Krokstadelva== | ||
[[Krokstadelva (elv)]],som har sitt utspring i [[Ulevann (Nedre Eiker)|Ulevann]] (som seinere ble oppdemt), la grunnlaget for flere møllebruk, og [[Krokstadelva]] ble tidlig et sentrum for mølleindustrien på Eiker. Alt i 1466 hører man om [[Kvernfossene]]. | [[Krokstadelva (elv)]],som har sitt utspring i [[Ulevann (Nedre Eiker)|Ulevann]] (som seinere ble oppdemt), la grunnlaget for flere møllebruk, og [[Krokstadelva]] ble tidlig et sentrum for mølleindustrien på Eiker. Alt i 1466 hører man om [[Kvernfossene]]. | ||
Det ble etter hvert vanlig at kvernbruk eller møllebruk ble skilt ut som egne eiendommer som kunne omsettes fritt. Det var anlagt hele ti møller langs Krokstadelva, og da biskop [[Jens Nilssøn]] kom til Eiker på visitas i 1595, telte han også åtte [[bondesager]] ved elva. | Det ble etter hvert vanlig at kvernbruk eller møllebruk ble skilt ut som egne eiendommer som kunne omsettes fritt. Det var anlagt hele ti møller langs Krokstadelva, og da biskop [[Jens Nilssøn]] kom til Eiker på visitas i 1595, telte han også åtte [[Leksikon:Bondesag|bondesager]] ved elva. | ||
Midt på [[1600-tallet]] var det to møllebruk i elva, og et kvernhus i [[Mjøndalen]]. Matrikkelforarbeidet av 1723 og andre data viser at det da også var 10 møllebruk bare rundt [[Krokstadvassdraget]]. | Midt på [[1600-tallet]] var det to møllebruk i elva, og et kvernhus i [[Mjøndalen]]. Matrikkelforarbeidet av 1723 og andre data viser at det da også var 10 møllebruk bare rundt [[Krokstadvassdraget]]. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
===Borgebekken=== | ===Borgebekken=== | ||
Norges føste [[grynmølle]] ble reist ved [[Borgebekken]] av [[Peder Tyrholm]] på [[Borge (Nedre Eiker)|Borge]] i Krokstadelva i 1737, med kongelig privilegium for [[Akershus | Norges føste [[grynmølle]] ble reist ved [[Borgebekken]] av [[Peder Tyrholm]] på [[Borge (Nedre Eiker)|Borge]] i Krokstadelva i 1737, med kongelig privilegium for [[Akershus Stift]] i 10 år. Mølla var bygd i [[Nederland|Holland]] og kosta 10 000 riksdaler - en stor sum penger den gang - og var på den tid den eneste i sør-Norge. I 1756 fikk Tyrholm privilegium til å bygge ei [[siktemølle]], og dette var den første mølla i Norge som leverte finsikta hvetemel. Denne meltypen var inntil da blitt innført fra England, og da utførsel av hvetemel ble forbudt i England omtrent på samme tid, ble siktemølla til Tyrholm god forretning. Denne mølla kostet også 10 000 riksdaler. | ||
I 1751 ble det ny eier på Borge. Møllebygger[[ Godberg Poulsen]] fra [[Flensburg]] kom til Norge for å reparere grynmølla på [[Kongsberg]], og han slo seg ned på Eiker og kjøpte Borge etter Tyrholms død. Borge ble fra da av kalt [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof.]] Poulsen drev møllene videre, og bygde også flere nye møller på Eiker og rundt [[Kristiania]]. Han var meget dyktig i sitt håndverk som møllebygger, og holdt langt lavere priser enn de hollandske møllebyggerne; Poulsen tok mindre enn en fjerdepart av konkurrentene, og møllene var like gode som de andre. Grunnen til den lave prisen var at trevirke, som møllene vesentligst var bygd av, var mye rimeligere i Norge enn i Holland. | I 1751 ble det ny eier på Borge. Møllebygger[[ Godberg Poulsen]] fra [[Flensburg]] kom til Norge for å reparere grynmølla på [[Kongsberg]], og han slo seg ned på Eiker og kjøpte Borge etter Tyrholms død. Borge ble fra da av kalt [[Møllenhof (Nedre Eiker)|Møllenhof.]] Poulsen drev møllene videre, og bygde også flere nye møller på Eiker og rundt [[Kristiania]]. Han var meget dyktig i sitt håndverk som møllebygger, og holdt langt lavere priser enn de hollandske møllebyggerne; Poulsen tok mindre enn en fjerdepart av konkurrentene, og møllene var like gode som de andre. Grunnen til den lave prisen var at trevirke, som møllene vesentligst var bygd av, var mye rimeligere i Norge enn i Holland. | ||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
==Finnemarka== | ==Finnemarka== | ||
Ved [[Glitre]] tyder navn som [[Bordvika]], [[Hunnvika]] og [[Saglandsvik]]a på at det har vært sagbruksvirksomhet der, og man vet med sikkerhet at i [[1650]] lå det ei sag ved Glitre. | Ved [[Glitre]] tyder navn som [[Bordvika]], [[Hunnvika]] og [[Saglandsvik]]a på at det har vært sagbruksvirksomhet der, og man vet med sikkerhet at i [[1650]] lå det ei sag ved Glitre. | ||
Det lå også ei mølle ved [[Svartbekken (Finnemarka)|Svartbekken]] som kommer fra [[Svartmyr]] og renner ut i [[Guritjern]] nordvest for Glitre, og møllesteinen derfra ligger ennå ved [[Svarvestolen]] (tidligere boplass, blandt annet eid av [[Peder Svarver]], i dag turisthytte eid av [[ | Det lå også ei mølle ved [[Svartbekken (Finnemarka)|Svartbekken]] som kommer fra [[Svartmyr]] og renner ut i [[Guritjern]] nordvest for Glitre, og møllesteinen derfra ligger ennå ved [[Svarvestolen]] (tidligere boplass, blandt annet eid av [[Peder Svarver]], i dag turisthytte eid av [[DNT Drammen og Omegn]]). | ||
==Solbergelva== | ==Solbergelva== | ||
| Linje 38: | Linje 38: | ||
==Kilde== | ==Kilde== | ||
*[ | *[https://eikerarkiv.no Artikkel av Anne Gallefos Wollertsen på nettstedet til Eiker Arkiv] | ||
*Boka ''Finnemarka 1982'' | *Boka ''Finnemarka 1982'' | ||
*Boka ''Eikers historie, bind III - Elvekulturen'' | *Boka ''Eikers historie, bind III - Elvekulturen'' | ||
*Boka ''Eker'' av Nils Johnsen | *Boka ''Eker'' av Nils Johnsen | ||
{{Eiker Leksikon}} | |||
[[Kategori:Nedre Eiker | {{F2}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Drammen kommune]] | |||
[[Kategori:Nedre Eiker]] | |||
[[Kategori:Solbergelva]] | [[Kategori:Solbergelva]] | ||
[[Kategori:Krokstadelva]] | [[Kategori:Krokstadelva]] | ||
[[Kategori:Møller]] | [[Kategori:Møller]] | ||